Bilde
Foto: Nasjonalmuseet

Fra søndag 9. mars vises Kittelsens ikoniske verk i Nasjonalmuseet.

Da Kvitebjørn kong Valemon gikk under hammeren i november 2024, ble det etter en intens budrunde satt solid salgsrekord for et norsk auksjonshus. Gjennom en sjenerøs låneavtale med den anonyme kjøperen, kan publikum nå få et unikt gjensyn, eller første møte, med kongsdattera og den kvite bjørnen fra det folkekjære eventyret.

Velkommen til feiring!

Søndag 9. mars åpner vi dørene kl. 9 og feirer at Kvitebjørn er på besøk, med taler, foredrag og eventyrstund for de minste – se fullt program for dagen her. 

Sikre deg inngangsbillett Bli medlem

Blant Kittelsens eventyrlige hovedverk

Theodor Kittelsens (1857-1914) eventyrbilder har en helt spesiell plass i den nasjonale folkesjela, og i museets samling. Hans motiver knyttet til de norske folkeeventyrene har bergtatt mange generasjoner, og er en viktig del av Norges kulturarv. Kvitebjørn kong Valemon fra 1912 hører til blant hovedverkene, sammen med ikoner som tegningen av Nøkken og maleriet av Askeladden som skuer Soria Moria i det fjerne.

Motivet er hentet fra eventyret «Kvitebjørn kong Valemon», som handler om en vakker konge som blir forvandlet til en bjørn av en heks, som straff for at han ikke vil gifte seg med henne, og om den hvite bjørnens møte med kongsdattera, som til slutt skal befri ham fra trolldommen.

Har du sittet mjukere, har du sett klarere?

Kittelsen skildrer den forheksede bjørnen og prinsessen i et magisk øyeblikk: «Har du sittet mjukere, har du sett klarere?» spør bjørnen. «Nei, aldri», svarer prinsessen. «Ja, du er den rette», bekrefter han. De myke penselstrøkene og dempede fargene forsterker den mystiske stemningen i skogen. 

Den fargede versjonen av Kvitebjørn ble laget to år før Kittelsen døde. Siden den tid har verket vært i privat eie. Kittelsens første versjoner av den hvite bjørnen og prinsessen ble gjengitt som illustrasjoner i eventyrbøker utgitt i 1905 og 1907. 

Veien videre for Kvitebjørn

Bildet er utført i blandingsteknikk, med akvarell, blyant og fargeblyant på papir, som gjør det skjørere enn oljemalerier på lerret og mer sårbart for lyspåvirkning. Konservatorer ved museet har gått grundig gjennom verket, som heldigvis er i god stand og ikke trenger omfattende konservering per i dag. Ved god bevring videre er det mulig å sikre en lang visningstid for det ikoniske verket, til glede for kommende generasjoner. 

Verket er lånt inn til Nasjonalmuseet til februar 2026, og vises nå i første omgang i 2. etasje, i rom 61.