Langt, langt borte så han noe lyse og glitre"Langt langt borte saa han noget lyse og glitre" original tittelTil Soria Moria slott. Eventyrserie i 12 bilder Serietittel
- Kunstner: Theodor Kittelsen
- Datering: (1900)
- Betegnelse: Maleri
Om verket
Theodor Kittelsens framstilling av Askeladden som ser Soria Moria i det fjerne har for mange blitt et symbol på framtidshåp og drømmen om å lykkes i livet.
Endelig ser Askeladden målet – det lysende Soria Moria slott – i horisonten. Theodor Kittelsen forteller: «Så fikk han niste i den gamle skreppen og dro ut i den vide verden for å finne slottet. Det bar over skog og dal, berg og mange blåner. Langt, langt borte lyste noe som en liten stjerne. Så kom han endelig nærmere og nærmere, og enda lenger borte, østenfor sol og vestenfor måne, lyste Soria Moria slott i skinnende gullglans.» Maleriet er nærmest blitt et symbol på drømmen om å lykkes.
Bildet ble malt i 1900 og hører til serien «Soria Moria slott» som består av tolv malerier. Den illustrerte barneboka med Kittelsens egen tekst ble utgitt første gang i 1911.
Den som intet våger, intet vinner
Folkeeventyret «Soria Moria slott» ble første gang skrevet ned og publisert av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe tidlig i 1840-årene. Vel 15 år etter at Erik Werenskiold hadde laget de første bildene til eventyret i 1884, malte Kittelsen sin serie og laget også sin egen versjon av historien. Alle de tolv maleriene ble utstilt hos Blomqvist og innkjøpt av Nasjonalgalleriet samme år som de ble til. Maleriene skildrer Askeladdens møte med blant andre bjørnen, dragen og gullfuglen, mens han er på vei for å befri prinsessen i slottet. Kampen med trollet er uunngåelig, og bildeserien følger eventyrtradisjonen med en lykkelig slutt og bryllup for helten og prinsessen.
Askeladden – helt eller antihelt?
Du kjenner kanskje Askeladden fra Theodor Kittelsens tegninger til eventyret om «Askeladden og de gode hjelperne» eller «Askeladden som kappåt med trollet»? Eller fra Erik Werenskiolds tegninger til «Soria Moria slott»? Mange tenker nok også på Ivo Caprinos eventyrfilmer fra 1960-tallet. Caprinos filmer er basert på Asbjørnsen og Moes folkeeventyr, og han var ganske sikkert inspirert av tegningene til sine forgjengere Werenskiold og Kittelsen. Filmene «Askeladden. I Dovregubbens hall» (2016) og «Askeladden. I Soria Moria slott» (2019), regissert av Mikkel Brænne Sandemose, har også mange gjenkjennelige trekk fra eldre tekst og bilder.
Det er ikke uvanlig at Askeladd-figuren har andre navn i folkeeventyrene, som Espen, Tyrihans, Askefisen, «gutten» eller «den yngste». I den opprinnelige versjonen av «Soria Moria»-eventyret heter gutten Halvor. Askeladden er den yngste av tre brødre som vokser opp i en fattig bondefamilie. Ingen forventer seg noe særlig av ham, aller minst storebrødrene, Per og Pål. Askeladden tar livet med ro og drømmer seg bort mens han roter med en pinne i asken. Det viser seg at han verken er dum eller doven slik brødrene tror. Yngstemann venter på det rette øyeblikket og viser både klokskap og handlekraft når han skal løse utfordringene som dukker opp på veien. Noen mener at han har mer mot enn vett, men Askeladden gjør kanskje lurt i å fundere litt over smått og stort i livet ved peisen før han drar ut i verden? Løsningene hans er gjerne kreative, og bakenfor handlingene ligger det alltid en godhet for menneskene han møter. Det er heller ingen hemmelighet at han alltid seirer til slutt. Belønningen er gjerne store mengder gull og sølv eller prinsessen og halve kongeriket.
I eventyrrommet i Nasjonalmuseet er flere av maleriene fra Soria Moria-serien utstilt. I Studiesalen kan du se flere tegninger fra museets «skattkammer». Disse verkene er svært lysømfintlige og stilles derfor sjelden ut.
Her kan du lese Theodor Kittelsens eventyrtekst og følge Askeladden på ferden.
Eller les Asbjørnsen og Moes opprinnelige versjon av eventyret.
Her kan du ta en kikk i eventyrboka fra 1884.
Litteratur:
- Nasjonalmuseet. Høydepunkter. Kunst fra antikken til 1945 (National Museum. Highlights. Art from Antiquity to 1945), p. 166
Kunstner/produsent
Etter mer enn 100 år er Nøkken, Skogtrollet og Pesta fortsatt ikoner i mange nordmenns bevissthet. Hvem er egentlig kunstneren bak disse sagnomsuste skikkelsene?
Som ung vil Theodor Kittelsen bli kunstmaler, men det er som tegner at han etter hvert lykkes aller best. Her får han utløp for sin humoristiske sans og begeistring for anekdoter, eventyr, komikk og, ikke minst, for det trolske i naturen. Kittelsens bilder av Askeladden, troll, prinsesser og dyr har fascinert mange generasjoner. I Troldskab, serien som består av en rekke trolske naturbilder med Kittelsens egen tekst, personifiserer han naturen og naturkreftene som han selv opplever på nært hold. Gutten som speider mot gullslottet i det fjerne, fra maleri-serien Soria Moria slott, er nærmest blitt et symbol på drømmen om å lykkes i livet.
Naturstemninger
«Det er ikke de dramatiske ‘Effektene’ i naturen, jeg bryder mig om. Det er det mystiske Drag i den, det stille, det hemmelighedsfulde …»Kittelsen i Aftenposten, 9.10.1904
Kittelsens tette forhold til naturen, ikke bare det mystiske og hemmelighetsfulle, men også det vare og stemningsfulle, gjenspeiles i tegningene hans. Tegningene fra Lofoten, som han utfører mens han bor der, er blant hovedverkene hans. Det samme er de vakre og stillferdige akvarellene fra Jomfruland, som beskriver det lyse sommerlandskapet ytterst i skjærgården ved Kragerø. Han tar gjerne utgangspunkt i realistiske opplevelser av landskapet, men med innslag av gamle folkesagn tilfører han en ekstra dimensjon. Igjen vitner verkene om gleden ved å tegne og å kombinere ulike teknikker. Den yngre Kittelsen er ikke noe glad i vinteren, men etter hvert blir han svært fascinert av å gjengi snø og snødekte landskap. Snøtunge graner med dompap eller hoppende ekorn blir til fascinerende vintereventyr.
Pesta
I illustrasjonene til Svartedauen møter vi en dyktig serieskaper. Her forener Kittelsen det historiske stoffet fra middelalderen med sin egen dragning mot det mørke og melankolske i naturen. Bilder, tekst og vignetter er basert på anekdoter om bygdefolks møte med folkesagnet om pesta og døden. Landskap og hus i serien kan også spores tilbake til ulike steder kunstneren selv har bodd, fra gården Sole i Eggedal, til Sund i Lofoten. Pestas magre og krokete skikkelse gir oss et gufs av fortidens uhygge og frykt. Ved å kombinere blyant med lavering, kull og fettstift forsterker han stemningen i bildene.
Fantasi og satire
Kittelsen er aller best kjent for tegningene til Asbjørnsen og Moes folkeeventyr. Smørbukk, Kvitebjørn kong Valemon og Askeladden som kappåt med trollet har en spesiell posisjon også i dagens bildeverden. Karikaturer og vittighetstegninger er en annen motivkrets han holder på med hele livet. Her ironiserer og harselerer han med folks særheter og smålighet, gjerne med et skråblikk som også avslører hans sympati med de svake i samfunnet. Kittelsen er også kjent for sin sympati med dyrene og gir gjerne dyrene menneskelige egenskaper, som i dyrefabelen Har dyrene sjel?
Museets samling rommer, foruten den nevnte maleri-serien Soria-Moria slott på tolv bilder, ytterligere sju malerier og vel 260 tegninger.
Verksinfo
"Langt, langt borte så han noe lyse og glitre, "Langt langt borte saa han noget lyse og glitre"" er en del av:
Utforsk lignende verk fra samlingen
