Le Corbusier ved havet

Jeg trekkes mot steder der mennesker lever naturlig. Le Piquey er fullt av liv som er sunt, fredelig og i målestokk: i en menneskelig målestokk … Dette er det sivilisasjonen ødelegger og kaster mennesker inn i falskhet og misnøye.
Le Corbusier i brev til moren, 1932

Mange forbinder arkitekten Le Corbusier med ideen om huset som en bomaskin – eller med radikale byplaner med ruvende boligblokker og effektiv biltrafikk. Han var besatt av maskinen. Samtidig satte fascinasjonen for naturen preg på arbeidene hans, både som arkitekt og maler.

Gjennom reproduksjoner av skisser, tegninger og malerier presenterer denne utstillingen Le Corbusiers arbeid som billedkunstner i perioden 1926–36. I disse årene dro han hver sommer til Le Piquey i Bassin d’Arcachon-bukten på den franske sørvestkysten. Dette ble et fristed for rekreasjon, langt borte fra storbylivet i Paris. Han tegnet uten stans: båter, skjell, kongler, drivved og steiner han fant på stranden. Tilbake i atelieret i Paris bearbeidet og abstraherte han motivene i maleriene sine.

Han skrev også entusiastisk om hvordan fiskerne bygget hyttene sine, som et naturlig svar på livsmønsteret og klimaet: «Disse husene er palasser!» Utstillingen viser eksempler på hvordan arkitekturen hans endret seg rundt 1930. Nå tegnet han boliger med steinmurer og trekonstruksjoner, som stod i sterk kontrast til det modernistiske formspråket i hans tidlige villaer i pusset betong.

Utstillingen er et samarbeid med professor emeritus Tim Benton og kunstner Bruno Hubert.

Utstillingskuratorer: Tim Benton, Bruno Hubert, Talette Rørvik Simonsen
Kurator formidling: Gudrun A. Eidsvik
Prosjektleder: Gudrun A. Eidsvik