Aase Texmon Rygh. Evighetens form

19. januar 2017–13. oktober 2019

Utstillingens reiserute

2017
19. januar–19. mars Haugesund Billedgalleri
29. mars–11. juni Søgne gamle prestegård
22. juni–10. september Stiftinga Sunnmøre museum
24. september–3. desember Hardanger folkemuseum

2018
20. januar–11. mars Hamar kulturhus
22. mars–3. juni Galleri 2
14. juni–2. oktober Alta museum
3. november–13. januar Galleri Nord-Norge

2019
22. januar–5. mai Samisk senter for samtidskunst
8. juni–13. oktober Tromsø kunstforening

Se alle utstillinger på turné

Ta på verkene! I «Evighetens form» kan publikum la fingrene gli over de kjølige, glatte overflatene til Aase Texmon Ryghs vridde skulpturer av stein. Utstillingen tar oss nærmere Texmon Ryghs grensesprengende tredimensjonale kunst enn noen gang før.

Evighetsskulpturer

Utstillingen er sentrert rundt Texmon Ryghs hovedverker: de såkalte møbiusskulpturene. Texmon Rygh oppdaget det matematiske møbiusprinsippet i det tekniske museet i Paris på 80-tallet. Et bånd vridd 180 grader før endene festes, som gir en form uten forside eller bakside, innside eller utside, begynnelse eller slutt. Texmon Rygh har skapt fem variasjoner over dette prinsippet: rund, stående, liggende, dobbel og trippel, i flere ulike materialer. Vi får i denne utstillingen oppleve alle fem i steinen diabas.

«Jeg ble stående foran denne evighetsskulpturen, der alle assosiasjoner til den virkelige verden etter hvert gled vekk og forsvant (…) Virkeligheten avkledd og holdt fram. Dirrende, insisterende, ordløs.»
Simon Stranger i forbindelse med utstillingen med Texmon Ryghs arbeider ved Museet for samtidskunst i Oslo i 2014.

Til å ta og føle på

Steinmøbiusene nærmest ber om å bli tatt på med sine mørke, kjølig glatte overflater og intrikate vridninger. Texmon Rygh er opptatt av kroppens relasjon til tredimensjonal kunst. For første gang i museumssammenheng gir vi med denne utstillingen publikum mulighet til å berøre disse unike verkene: Vi kan følge formen med hånden og dermed forstå prinsippet og oppleve materialet. For å understøtte det ordløse og sanselige ved skulpturene tonesettes de av «evighetsmusikk», det være seg abstrakte modernistiske verker uten klar begynnelse eller slutt, eller Bachs møbiusliknende komposisjoner.

En pioner

Aase Texmon Rygh (f. 1925) betegnes ofte som modernismens «Grand Old Lady» i norsk skulptur. I en alder av 27 år var hun den første til å introdusere abstrakt skulptur for den norske offentligheten. Til tross for mye motstand tidlig i karrieren, arbeidet hun med usedvanlig sikkerhet videre mot et stadig mer universelt abstrakt formspråk; mot skulpturer tuftet på matematiske prinsipper løsrevet fra tid og sted.