Tekster fra utstillingsrommet

Kunstnere, forfattere og kunsthistorikere fikk på slutten av 1800-tallet en fornyet interesse for middel­alderen. Den gotiske kunstens sterke følelsesuttrykk ble særlig fremhevet. Kunst fra senmiddelalder og tidlig renessanse i de tyske landområdene og Flandern ble løftet fram, og byer som Lübeck, Brugge, Colmar og Kain ble mal for periodens kunstnerreiser.

Gotiske katedraler som i århundrer hadde forfalt, ble gjenoppbygd. Middelalderens kunst fikk status som bevaringsverdig og ble innlemmet i museums­ samlinger, og publikasjoner om emnet fikk en opp­blomstring. Tidsskriftet Pan så dagens lys i Berlin i 1895. Dette ble viktig for utviklingen av et kollegialt fellesskap mellom tyske og nordiske kunstnere.

Til sammen åpnet disse ulike «Reisene til gotikken» et større rom for middelalderens kunst som en veiviser for en alternativ estetikk.

I senmiddelalderen var fremstillinger av Jesu lidelse og død sentrale i forkynnelsen av kristendommens budskap om frelse. Men også i den verdslige kunsten var døden et hyppig tema. Dødsdans var en mye brukt allegorisk fremstilling der ett eller flere dansende skjelett omfavner eller følger etter levende mennesker. Hensikten var å påminne om at døden er utenfor var kontroll, og at alle er likestilt overfor den.

Hans Holbein den yngres tresnittserie Dødsdansen 1523-25 var godt kjent blant kunstnere som Max Klinger, Kathe Kollwitz, Edvard Munch og Hugo Simberg. De studerte grafiske arbeider av mestere som Holbein og Dürer og bidro selv til en fornyelse av grafikken som kunstnerisk uttrykk. Klinger publiserte i 1891 en tekst der han argumenterte for at grafikken var særlig egnet til å beskrive livets mørke sider.

De raske samfunnsendringene, krisene og ned­byggingen av tradisjonelle verdier på slutten av 1800-tallet fikk mange til å lengte etter andre levemåter og idealer. Det moderne storbylivet førte for noen med seg fremmedgjøring og mangel på tilhørighet.
Middelalderens kollektive og åndelige preg ble frem­hevet som et positivt forbilde og ble en klangbunn for utopiske visjoner om en annerledes tilværelse. Blikket tilbake i tid gjaldt både det estetiske og det sosiale.

Mange kunstnere søkte ut i landlige strøk for å leve «det enkle liv» og for a finne motiver som viste en nåtid forankret i tro og tradisjoner. Tanker om at kunst og liv er sammenvevd, samt ønsket om å tilhøre et fellesskap, var ideer som la til grunn for mange av periodens kunstnerkollektiver.

Den gotiske kunstens måte å uttykke sterke følelser på via det kroppslige var en inspirerende og frigjørende oppdagelse for mange kunstnere på begynnelsen av 1900-tallet. Det gotiske ble brukt for å vise eksperimentelle og alternative identiteter i en tid der samfunnets normer og regler for klassetilhørighet og kjønnsroller var rigide og begrensende for indivitets utfoldelse. 

Middelalderens ikonografi, materialer, teknikker og ulike stilistiske virkemidler ble et springbrett til en kritisk refleksjon over tradisjonelle holdninger til identitet, kropp, kjønn og seksualitet. Velkjent kristen ikonografi, som Madonna med barnet og Korsfestelsen, ble brukt på nye måter. Det tradisjonelle bildespråket ble satt inn i en moderne kontekst som ga det ny betydning og relevans. 

Bibelske motiver av Adam og Eva slik de ble fremstilt av kunstnere pa 1400- og 1500-tallet, var ofte utgangs­ punktet for moderne kunstneres utforskning av kjønnsdrift og parforhold. Den kulturelle koblingen mellom synd og seksualitet, som fantes i kristen tradisjon, ble utfordret. De moderne fortolkningene reflekterer over kroppslighet, begjær, konfliktfylte relasjoner og kjærlighetens vilkar. De grunnleggende driftene ble nå forstatt i lys av psykologien og Darwins evolusjons­ biologi og ikke gjennom kristendommens budskap om syndefallet.

På tvers av tid utforsker motivene relasjonen mellom mann og kvinne gjennom kroppslige positurer. Nakne kropper opptrer tett presset sammen, delvis berører de hverandre, eller de vender seg tydelig bort. Nyansene i kroppsspråket forteller om følelser og seksuelle forbindelser.

Moderne psykologi og eksistensfilosofi åpnet nye muligheter for undersøkelser av sjelens kronglete stier. Bibelens temaer og ikonografi ble brukt for a visua­lisere grunnleggende og evige sider ved det å være menneske. Kunstnerne sa i middelalderens verdens­ bilde en mulighet til å kunne reflektere over egen samtid og til å uttrykke krisetilstander. Det var en tid da nervøsitet, angst og uro ikke var allment aksepterte følelser, de ble forbundet med skam. I kunstnerkretser ble slike følelser dyrket som kreativ rastløshet.

Refleksjoner over sjeleliv og psyke begynte gjerne med en granskning av kunstnerens eget sinn. Fortidens tilstedevrerelse i kropp og sinn, undertrykte følelser, lyse og mørke minner og traumatiske opplevelser, både kollektive og individuelle, ble belyst.