Livet i tegning. Verk fra Bruegels og Rubens’ tid
I denne utstillingen får du en enestående mulighet til å komme tett på verk som sjelden er utstilt – og nesten en følelse av å kikke kunstneren over skulderen.
I løpet av siste del av 1500-tallet og utover 1600-tallet blomstret mangfoldet i flamsk og nederlandsk tegnekunst. Tiden var preget av økonomisk vekst og dype religiøse konflikter mellom den katolske og den protestantiske trosretningen. Dette medførte at kunstnere ofte forflyttet seg i løpet av karrieren. Mange dro også på studiereiser til Italia for å bli kjent med samtidens kunst og antikkens idealer. Inspirasjon herfra kan ofte spores hos de nordeuropeiske kunstnerne.
Hør mer om tegnekunsten fra 1500- og 1600-tallet med Nasjonalmuseets audioguide
Les mer om hvordan tegnekunsten blomstret i de nederlandske provinsene på 1500- og 1600-tallet
Motivene i utstillingen spenner fra landskap og dyr til mytologiske, allegoriske og bibelske scener. Tegningene har opprinnelig hatt ulike funksjoner, fra utkast for malerier og veggtepper til studier etter naturen. Enkelte av tegningene kan også betraktes som selvstendige verk.
I tillegg til Pieter Bruegel den eldre og Peter Paul Rubens er en rekke av deres kunstnerkollegaer representert. Blant kunstnerne som arbeidet i de drøyt 100 årene denne utstillingen spenner over, er Peeter Baltens, Hans Bol, Jan Harmensz. Muller og Frans Snyders.
Utstillingen er basert på et sjenerøst innlån fra den rikholdige samlingen ved Belgias kongelige museer i Brussel. I tillegg er et lite utvalg av Nasjonalmuseets egne tegninger fra denne perioden innlemmet i utstillingen.
Ny kunnskap
De såkalte gamle mestertegningene ble gjerne samleobjekter blant kjennere (connaisseurer) av feltet, både i samtiden og utover 1800-tallet. Forskning knyttet til tegningenes eierhistorikk samt tilblivelse og opphavsperson, såkalt attribusjonsproblematikk, gir oss kunnskap om verkene og deres kontekst.
I forkant av utstillingen vil Nasjonalmuseets egen samling med nederlandske eldre tegninger bli fotografert, katalogisert og publisert på nett. På denne måten vil de også bli tilgjengelige for et internasjonalt forskningsmiljø, noe som forhåpentligvis vil medføre ny kunnskap om flere av museets egne verk.