The Vanity of Small Differences

Det første teppet viser Tim Rakewell som spedbarn sammen med moren. Han strekker seg etter en mobiltelefon, og peker mot framtiden. Scenen utspilles i bestemorens stue i Sunderland, med det virvaret av mønstre og gjenstander som kjennetegnet smaken i hennes generasjon. Et fotografi fra morens graduasjon henger på veggen, men som enslig mor har hun ikke klart å komme seg opp fra arbeiderklassen som hun vokste opp i. På et bord ligger det sigaretter, en fjernkontroll og en energidrikk. Under bordet sitter en mops, en hund av samme rase som 1700-tallsmaleren William Hogarths berømte kjæledyr, som gikk under navnet Trump. Han er til stede i alle scenene. To tatoverte kampsportutøvere kommer med arbeiderklasseidentitetens gaver: en fotballskjorte og en gruvelykt. Til høyre kommer vennene for å ta Tims mor med ut på en heftig natt på byen.

Tim er nå tenåring, han er flittig student og datanerd. Scenen er lagt til en ås ovenfor Sunderland. En kran fra et verft danner et grovt kors med initialene N.E.S.L. (North Eastern Shipbuilding Limited). Tims mor har falt for en sangartist som underholder på tradisjonelle arbeiderklubber. Ved sangerens føtter står en kartong med kjøtt, en vanlig basarpremie på disse klubbene. Til venstre ser vi en yngre Tim sammen med bestefaren i dueslaget i kolonihagen hans. Duesport er en populær hobby blant eldre menn fra arbeiderklassen. De fete bilene som står på parkeringsplassen utenfor klubben Heppies, representerer de mer moderne arbeiderklassemennene og deres fritidsaktiviteter. Ved siden av dem står Margaret Thatcher; det var hennes regjering som sørget for å legge ned all industrien som i sin tid ga opphav til arbeiderkulturen.

Dette teppet viser et avgjørende øyeblikk i Tims klassereise: Han beveger seg over den forpestede grensen mellom nedre og øvre middelklasse – et nøkkelskille i det britiske klassesamfunnet, og sterkt forbundet med å ha en universitetsgrad. Tim møtte kjæresten og sin framtidige kone i Oxford. Moren hans og hennes partner bor i et av de mange nye boligområdene som oppleves som så attraktive i «Middle England», og som består av hus bygd i liksom-gammel stil, med kunstgressplen og parkeringsplass til flere luksusbiler. De synes Tim er blitt så snobbete etter at han flyttet hjemmefra, og det har vært en del munnhuggeri. Nå blir Tim tatt imot av forlovedens familie på den øvre middelklassens solfylte høyland, hvor man nyter god vin og olivenolje, leser skjønnlitteratur og vet å verdsette referanser til klassiske mestere i samtidskunsten.

Vi står i Tims åpne kjøkkenløsning i hans stilige hus i en vakker landsby. Kompanjongen hans, engelen i Issey Miyake-kjole, har nettopp forkynt at firmaet deres, Rakewell Computing, er solgt for 270 millioner pund. Rommet er fullt av symboler på at Tim har gjort det bra her i livet: presskannen – den øvre middelklassens kalk – selvdyrkede grønnsaker, Penguin-krus, en Cath Kidson-veske – alt sammen er ting som inngår i det moderne borgerskapets nonsjalant kuraterte livsstil. Her er «oppsirkulerte» vintagemøbler satt sammen med moderne møbler fra 1950- og 60-årene. På tørkestativet helt til venstre i bildet henger det tøybleier og ammeinnlegg som vitnesbyrd om den økologiske bevisstheten som i stor grad er en del av det disse borgerne på sentrum–venstre-siden med sine to hus, tre biler og en AGA-komfyr opplever som en sømmelig livsstil.

Tim er nå svært velstående, rikere enn storparten av adelen, det vil si den britiske overklassen. Det betyr ikke at han kan bli en av dem. Skal du bli det, må du være født inn i den klassen, og det helst for flere generasjoner siden. Tim er eier av en staselig villa i idylliske, landlige omgivelser. Rikdommen hans er ikke ukontroversiell, for demonstranter har slått leir utenfor huset. Han framstår som en godsherre, der han spaserer i voksjakke sammen med sin kone, men noen ekte adelsmann kan han aldri bli. Alt han kan, er å observere det som er det ekte aristokratiets lodd, her representert ved den møllspiste kronhjorten i forgrunnen. Overklassen er forfulgt av skattekrav, astronomiske vedlikeholdsutgifter og store samfunnsendringer, men klamrer seg til sin gamle livsstil, selv om den henger i en tynn tweedtråd.

Sola går ned over en anonym drabantby. Tim har vist fram den fancy bilen til sin nye, yngre kone nummer to. Han ligger døende i rennesteinen etter å ha krasjet Ferrarien i en lyktestolpe. Han blir trøstet av en forbipasserende fremmed som har på seg den samme kjolen som moren i det første teppet. Tims smadrede telefon ligger i midten nederst i bildet som en hodeskalle i et religiøst maleri. Å bli en megarik kjendis var det nærmeste Tim klarte å komme toppen av det britiske samfunnet. Men det var ikke mulig å ta arbeiderklassekulturen ut av mannen. Han hadde kanskje både utdannelse og velstand, men han døde som en tenåringsråner.