Mot et nytt museum: Griselda Pollock
I samarbeid med Holbergprisen inviterer Nasjonalmuseet til en samtale med en av vår tids viktigste bidragsytere til kunsthistoriefaget og forståelse av visuell kultur. Griselda Pollock (f. 1949) er en svært sentral feministisk kunsthistoriker som har markert seg sterkt med omfattende analyser også innen grenseliggende fagfelt som filmvitenskap og kulturstudier. Samtalen skjer i forlengelse av at Pollock i 2020 mottok Holbergprisen for sin «… banebrytende forskning innen feministisk kunsthistorie og kulturstudier». I kveldens utgave av Mot et nytt museum møter vi henne i samtale med Nasjonalmuseets avdelingsdirektør for samling, Stina Högkvist.
Inkludering av mangfold
Griselda Pollock har vært professor i Social and Critical Histories of Art ved University of Leeds siden 1990, der har hun blant annet bidratt til en radikal endring av disiplinens inkludering av mangfold. Allerede i 1985 var hun med på å grunnlegge et interdisiplinært Centre for Cultural Studies, og i 1995 Centre for Jewish Studies. I 2001 grunnla hun, og ble den første direktøren for, det transdisiplinære Centre for Cultural Analysis, Theory and History, en stilling hun fremdeles har. Hun har også hatt avgjørende innflytelse på utviklingen av feministisk filmvitenskap, og er fortsatt en viktig inspirator for aktører både i og utenfor akademia.
Publikasjoner
Pollocks første større vitenskapelige arbeid, Old Mistresses: Women, Art and Ideology fra 1981 (som hun skrev sammen med Roszika Parker) var en radikal kritikk av den tradisjonelle kunsthistorien, den etablerte kunstkanon og museumskuratering. Boken har blitt en klassiker innen feministisk kunsthistorie og er fremdeles aktuell. Den banebrytende tilnærmingen som kjennetegner Old Mistresses, gjenfinner man også i Pollocks øvrige publikasjoner, fra hennes tidlige artikler i det feministiske tidsskriftet Spare Rib i 1970-årene til monografiene om kunstnere som van Gogh (1978, 2020), Mary Cassatt (1980, 1998) og Charlotte Salomon (2018). Hennes forskningsartikler og katalogtekster har blitt grunntekster om kunstnere som Eva Hesse, Louise Bourgeois og Georgia O’Keefe, og har endret den kunsthistoriske kanon som brukes i undervisning og forskning verden over. Et karakteristisk trekk ved Pollock er evnen til å kombinere tradisjonell kunsthistorisk ekspertise med nyskapende, sofistikert teori.
Filmvitenskap og traumestudier
Pollock har også påvirket fagfeltene filmvitenskap og traumestudier. Sent i 1970-årene og tidlig i 1980-årene fikk arbeidene hennes innen feministisk filmteori, særlig en artikkel om Hollywood-melodrama i tidsskriftet Screen, avgjørende betydning for utviklingen av filmstudier som fagfelt. I senere tid har boken Concentrationary Cinema (2011), som hun redigerte sammen med med Max Silverman, inspirert en hel forskningsgren innen film- og traumestudier. Pollocks storverk, monografien Charlotte Salomon and the Theatre of Memory (2018), binder dette forskningsfeltet sammen med hennes feministiske arbeider. Her lanserer hun en nyskapende analyse av en serie bilder, malt av en ung jødisk kvinne som senere døde i Auschwitz.
Omfattende produksjon
I løpet av karrieren har Pollock publisert mer enn 25 bøker og minst 200 artikler og essays. Hun har alltid holdt et høyt vitenskapelig nivå, samtidig som hun har utfordret etablert kunnskap og institusjonaliserte tanke- og verdihierarkier. Derfor har hun vært en ledestjerne for generasjoner av kunst- og kulturhistorikere.
Den siste tiden har Griselda Pollock også deltatt i diskusjoner om kunstmuseenes rolle i offentligheten, noe som vil bli tatt opp i kveldens samtale.
Samtalen foregår på Zoom, den er gratis, men krever påmelding. Førstehen til mølla! Lenke til arrangementet vil bli sendt til deg på e-post to dager før arrangementet.
Samtalen vil foregå på engelsk.