Under lupen. Gustave Courbet

Falsk eller ekte? Historien om maleriet Fiskeren.

Å skille falske bilder fra ekte er en utfordring for de fleste kunstmuseer. Ikke minst ble mange populære franskmenn utsatt for utstrakt forfalskning etter sin død. Det sies at blant Gustave Courbets 500 bilder befinner rundt 5000 seg i utlandet. Takket være nyere forskning har man avslørt en rekke forfalskninger.

Gustave Courbet (1819–77) regnes som realismens far i fransk 1800-tallsmaleri. Han insisterte på at bildet måtte ha et konkret utgangspunkt og være forankret i den synlige verden. Emner fra historien og mytologien hørte fortiden til, nå skulle det hverdagslige inn i kunsten.

Courbet ble møtt med stigende anerkjennelse i løpet av 1850-årene. Han arbeidet innen flere sjangre, men foretrakk ofte landskap. Gjennom markerte strøk, med pensel, kost og kniv, «murte» han sine motiver opp på lerretet. Siden han solgte godt og stilen hans var lett å kopiere, var det mange som ønsket å ta del i den økonomiske suksessen. Få kunstnere er blitt så mye forfalsket som Gustave Courbet.

Kunstneren må selv ta litt av skylden for den store forvirringen. Nedtynget i gjeld startet han ved hjelp av en rekke assistenter en omfattende masseproduksjon de siste årene av sitt liv. Etter Courbets død fortsatte en utstrakt forfalskning av bildene hans.

Nasjonalmuseet mottok i 1947 verket Fiskeren som en angivelig ekte Courbet. Franske spesialister mente at bildet ikke var ekte, men ny forskning heller i motsatt retning og viser at Courbet mest sannsynlig er mesteren bak bildet.

Kurator utstilling: Nils Messel
Prosjektleder: Rikke Lundgreen