Olle Bærtling. En moderne klassiker

Olle Bærtling var en av Nordens fremste og mest internasjonalt orienterte kunstnere i etterkrigstiden. Hans malerier er blitt stående som modernistiske ikoner med stor visuell gjennomslagskraft. Mens han i sin samtid ble oppfattet som en kontroversiell og omdiskutert modernist, står han i våre dager frem som en kanonisert moderne klassiker.

Bærtling hørte til en generasjon kunstnere som i løpet av 1950- og 60-årene tok opp arven fra det abstrakte maleris pionérer. I Paris ble han en del av kretsen rundt "Salon des Realités Nouvelles" og Galerie Denise René, og som mange av kunstnerne her utviklet han en sterk interesse for "klar form". Til forskjell fra tidens ekspressive og subjektivistiske maleri var disse opptatt av hvordan former, linjer og farger danner negasjoner, etterbilder og optiske fenomener. Med årene utviklet Bærtling imidlertid et mer sammensatt språk der uttrykket synes å overskride bildenes rent geometriske og formalistiske utgangspunkt. På midten av 1960-årene begynte han også å stille ut i USA og New York, og han ble etter hvert diskutert i sammenheng med aktuelle kunstretninger i tiden som Hard Edge, Op-kunst og minimalisme.

Uttrykker moderne livserfaring

Selv om Bærtling forlater det forestillende maleri til fordel for et konsekvent geometrisk-abstrakt uttrykk er det på mange måter en moderne livserfaring som kommer til uttrykk i hans bilder. Store monokrome fargefelt deles opp av et sett kraftige, diagonale linjer som danner åpne, uavsluttede former. Bildenes aggressive linjespill, rene farger og harde kontrastflater er noe vi finner igjen i det moderne samfunns forskjellige former og overflater. Energien i bildene har også mye til felles med det moderne livs dynamikk, uro og hektiske puls. Dette forsterkes av bildenes pseudo-maskinelle utførelse og fargenes syntetiske karakter som ikke knytter an til natur eller naturlige fenomener. Også titlene synes kulturelt kodet selv om de ikke har noe klart meningsinnhold.

Åpen, grenseløs struktur

Bærtling er særlig blitt kjent som "den åpne formens skaper". I hans bilder fra 1950- og 60-årene betones formelementene i økende grad som uavsluttete, grenseløse og åpne. Konturenes krysspunkter legges utenfor billedfeltet slik at fokus forskyves ut over bildet selv, og hen mot dets omgivelser; mot veggen og det omkringliggende rommet. Med denne åpne strukturen brøt Bærtling med den billedtradisjonen som han sprang ut av, en tradisjon som la vekt på bildet som en sluttet komposisjonell form bygget på et sett indre relasjoner. Bærtling var opptatt av at bildene skulle reflekterte tiden de var laget i og selv satte han denne åpne, grenseløse strukturen i forbindelse med steget inn i romalderens univers.

Utstillingen er kuratert av seniorkurator Øystein Ustvedt, Nasjonalmuseet og John Peter Nilsson, Moderna Museet.