Anna-Eva Bergman. Grafisk univers

Rytmene, linjene, feltene og volumene i Anna-Eva Bergmans kunst er inspirert av naturen. De enkle geometriske naturformene formidler både poetisk og spirituelt innhold. Utstillingen er tematisert rundt Bergmans egne kategorier i notatet «Les Themes».

Magisk lys

Med metallfolier skapte Bergman en illusjon av lys både i grafikk og maleri. Med under- og overlaseringer og skraping med palettkniven fremkalte hun dramatiske dybde- og relieffvirkninger. Ved å polere foliene fikk hun bildene til å sitre av et «magisk» lys. 

Spor av Norge

Selv om den norske kunstneren Anna-Eva Bergman (1909–1987) bodde mesteparten av sitt liv i Frankrike, var Norge viktig for hennes kunstnerskap. Inntrykk fra to reiser til Nord-Norge somrene 1950 og 1964 satte varige avtrykk både i grafikken og maleriene. Fra dekket på Hurtigruta så hun den barske nordnorske naturen, dype fjorder, steile fjell, havet, midnattssolen og den uendelige horisonten. Spesielt fascinert ble hun av det arktiske lyset. Hennes mann, den tysk-franske maleren Hans Hartung (1904–1989), var med på den andre reisen. Fotografier fra turene ble utgangspunkt for mange av motivene hennes.

Internasjonal kunstner

Anna-Eva Bergman traff Hans Hartung i Paris våren 1929, da hun studerte ved akademiet til maleren André Lhote. De giftet seg høsten samme år. I mellomkrigstiden vanket ekteparet Hartung Bergman med avantgardekunstnerne Joan Miró, Vasilij Kandinskij og Piet Mondrian i Paris. Paret ble skilt i 1938, men kjærligheten var sterk, og de ble gjenforent i 1952. Fra da av var de igjen en del av kunstscenen i Paris, med kunstnervenner som Sonia Delaunay-Terk, Alexander Calder og Pierre Soulages. Bergman møtte også den amerikanske kunstneren Mark Rothko flere ganger på 60-tallet, både i Paris og New York. Hun stilte ut i Europa og deltok på store gruppeutstillinger over hele verden. Hennes første store separatutstilling i Norge var på Henie Onstad Kunstsenter i 1979.

Gaven fra Antibes

Hartung og Bergman kjøpte en stor eiendom i Antibes. Her bygde de en funkisvilla og to atelierer som sto ferdig i 1973. I dag huser eiendommen en stiftelse som besørger konservering og bevaring av ekteparets kunstverk og arkiver. 
Hartung Bergman-stiftelsen har donert 154 grafiske verk av Anna-Eva Bergman til Nasjonalmuseets samling. 

Mot abstraksjon

Det skjedde en endring i Bergmans kunstnerskap på begynnelsen av 50-tallet. Bildene hennes nærmer seg abstraksjon. Formrepertoaret er konsentrert rundt motivene hun kaller «Les Themes»: steiner, himmellegemer, fjell, fjorder, horisonter, båter og bautaer. Bak hvert bilde ligger omhyggelige beregninger og bildekonstruksjoner. Motivene fremkom nærmest vitenskapelig. Hun reduserte formene, benyttet seg av geometriske former og repeterte motivene med ulike variasjoner. Til grunn for komposisjonene ligger forståelsen av det gylne snitt som konstruksjonsprinsipp. Med det underbygget hun en universell gyldighet og et uttrykk av harmoni og stabilitet.

Grafikk

Fra de første litografiene i 1952 og frem til sin død i 1987 arbeidet Bergman med ulike grafiske teknikker innenfor dyptrykk, høytrykk og plantrykk. Mye av den grafiske produksjonen består av tresnitt og litografier, men hun arbeidet også med etsning, kobberstikk, koldnål og akvatint. Motiver fra «Les Themes» formuleres igjen og igjen både i maleri og grafikk. Utforskningen av de grafiske teknikkene og deres ulike uttrykk, samt interessen for materialet, teknikkene og stoffligheten i de ulike overflatene er modernistiske trekk i Bergmans kunstnerskap.

I samarbeid med Hartung Bergman-stiftelsen gir Nasjonalmuseet ut en «catalogue raisonné» over hennes grafiske produksjon.

Kurator utstilling: Randi Godø
Kurator formidling:  Anita Rebolledo
Prosjektleder: Lita Ellingsen