Møt beboerne
Utstillingen «Det vi deler» er utviklet i samarbeid med en gruppe beboere som allerede bor i et bofellesskap, Vindmøllebakken i Stavanger. I denne artikkelen kan du bli bedre kjent med beboerne, og høre deres betraktninger om livet i et bofellesskap.
Andreas
Jeg er pensjonist, men har jobbet som advokat med alt fra organisasjonsutvikling til HR. Før vi flyttet til Vindmøllebakken bodde jeg sammen med Anita i en stor toppleilighet. har lenge vært interessert i bofellesskap og fikk veldig lyst til å hive meg på dette prosjektet da jeg hørte om det.
Mange har sterke meninger om bofellesskap og kunne ikke tenkt seg å bo slik, men jeg bryr meg ikke om hva folk mener. Dette fungerer veldig godt for meg. Jeg føler at jeg har flyttet fra materiell til sosial luksus. Fra det øyeblikket jeg går ut døra til jeg har kommet meg av gårde, har jeg allerede hilst på fire naboer. Det er en gave!
Anita
Jeg flyttet til Stavanger for 40 år siden som nyutdannet sykepleier. Jeg har hatt flere jobber og vært leder for en økologisk stiftelse, men i dag er jeg pensjonist. Økologi og sirkulær økonomi er saker som ligger mitt hjerte nær, og jeg er opptatt av hvordan vi kan sette mindre fotavtrykk på jorden og leve mer bærekraftig. En av grunnene til at vi flyttet hit er fordi jeg er interessert i arkitektur og design. Jeg hadde faktisk en drøm om å bli arkitekt. Det at det bor så mange ulike mennesker her, og at vi kan gjøre ting sammen på tvers av generasjoner, synes jeg er veldig fint. Å bo i et bofellesskap føles veldig trygt og det er alltid er noen som kan hjelpe hvis det skulle skje et uhell. Det eneste jeg savner er større grøntområder.
Anne Siri
Jeg er en 54 år gammel fysioterapeut og gestaltterapeut fra Stavanger. Jeg bodde tidligere i en stor enebolig, men ville prøve noe nytt da barna flyttet ut. Jeg gikk inn i en ny fase i livet mitt, og hadde lyst til å leve litt annerledes. Nå som jeg har bodd i et bofellesskap sammen med mannen min en stund, synes jeg at det virker dødskjedelig å bo på «vanlig» vis.
Det som er fint med å bo sammen med andre er at det skjer mye mer enn det jeg tar initiativ til selv. Samtidig liker jeg å kunne trekke meg tilbake når jeg føler for det. En av de beste tingene med å bo her er morgenmeditasjonen. Jeg setter også stor pris på hagestuen, men kunne gjerne tenkt meg et større grøntområde slik at vi kan dyrke mer grønnsaker. Kanskje vi også burde hatt noen kajakker på deling siden vi bor like ved vannet.
Irene
Jeg er født i Stavanger og har studert sosialantropologi i Bergen. Akkurat nå jobber jeg i petroleumstilsynet. Vi har fem barn. Jeg har to sønner og Endre, mannen min, har en sønn og en datter. I tillegg har vi en datter som vi «fant». Hun flyttet inn hos oss da hun var 18 år. Vi har også en hund. Jeg er opptatt av miljø, så det var en av grunnene til at vi flyttet hit. Samtidig savnet jeg å være en del av et fellesskap. Jeg er en person med mye uro, så jeg trenger trygghet.
Når man bor i et bofellesskap er det alltid noen som bryr seg, og man føler at man blir passet litt på. Jeg synes også at det er fantastisk å kunne ta et glass vin i hagestuen. Selv er jeg ikke så interessert i hagearbeid, og da er det deilig at andre tar seg av den biten. Generelt er jeg villig til å dele mye. Men å dele toalett, der går grensen! Jeg skulle imidlertid ønske at det ikke var så dyrt å kjøpe en leilighet. Det gjør at ikke alle har muligheten til å kjøpe seg inn i bofellesskapet.
Endre
Jeg er oppvokst i Åsgårdstrand, men har bodd 20 år i Stavanger. Jeg er utdannet arkeolog, og jobbet tidligere i museum. Jeg har drevet en del med forskning, og bruker mye tid på å lese bøker. Jeg er veldig interessert i bærekraftig arkitektur og modeller for fellesskap.
Da jeg flyttet inn Vindmøllebakken tenkte jeg at dette er noe jeg alltid har lengtet etter. Jeg visste egentlig ikke helt hva jeg gikk til, men synes at det fungerer overraskende godt. Du er omgitt av mennesker som vil deg vel. Jeg var mer asosial før, men nå savner jeg de andre beboerne og stedet når jeg er bortreist. Det å dele tid med andre, synes jeg er fint. Det gjør vi mye av i Vindmøllebakken i dag. Jeg synes at det er en god balanse mellom hva som er privat og felles. Vi deler allerede hytten og bilen vår med andre, men kunne kanskje også lånt bort leiligheten når vi ikke er hjemme.
Tone
Jeg er 59 år gammel, og utdannet sosionom, og driver med sosialt arbeid. har en voksen datter. Det var først og fremst fellesskapstanken jeg falt for. Sammen er vi mindre alene, og sammen er vi sterkere! Jeg tror at vi alle er stolte over å bo her og stolte over hva vi har fått til. For meg er også tradisjon viktig, og vi feirer alt fra fastelavn til 17. mai sammen her.
Jeg tenker på bofellesskapet som en slags utvidet familie eller beredskap hvor vi ordner og hjelper hverandre. Nå som det har kommet nye babyer i bofellesskapet, har vi for eksempel gått sammen og strikket varmetepper til dem. Det som jeg er mest opptatt av å dele er ansvaret for å organisere ting. Jeg er selv en organisator-type og liker å sette i gang ting. Jeg har for eksempel startet en yoga-gruppe.
Asta
Jeg er 75 år gammel og vokste opp på en bondegård på Jæren. Jeg har tidligere jobbet som ergoterapeut, men har også studert i Oslo. For meg er det naturlig å dele, og jeg ville ikke hatt problemer med å dele toalett og dusj. På gården hadde vi jo en “treseter”-utedo, så det var ganske sosialt! Jeg bodde tidligere alene i et hus med mange trapper. Jeg er glad for at det er heis her i Vindmøllebakken.
Da de begynte å arbeide med prosjektet syntes jeg umiddelbart at det hørtes veldig kjekt ut, og deltok på noen av workshopene. Der ble jeg kjent med folk som senere ble mine naboer. Siden den gang har jeg ikke angret, så nå skal jeg aldri flytte igjen!
Det som er så fint her er at alle passer på hverandre. Hvis det er noen vi ikke har sett i fellesområdet på en stund, tar vi kontakt med en gang. Nå er jeg pensjonist, og trives veldig godt i Vindmøllebakken. Jeg tror ikke jeg kunne hatt det bedre som pensjonist!
Anna
Jeg er kunstner og har akkurat blitt mor for første gang. Jeg er en hjemmekjær type som syntes å bo i bofellesskap kjentes relevant og i tråd med verdiene mine. Jeg har bodd mye sammen med andre tidligere, og liker å dele hjemmet med folk med ulik bakgrunn, og i ulike aldre. Vi er som en utvidet familie. I pandemien er det blitt litt roligere, med samvær i mindre grupper. Jeg skulle gjerne hatt og delt en hage. Det ultimate ville vært å ha høner!
Espen
Jeg er kunstner, og Anna og jeg kjøpte oss inn her et halvt år før de begynte å bygge. Jeg er ganske usosial, men liker tryggheten ved å bo rundt så mang folk. De fleste vet og respekterer at jeg ikke er med på alle slags ting. Jeg tror denne boformen kan passe for alle, så lenge du ikke er for kranglete! Vi er ekstremt fornøyde med den lille leiligheten her og tror det er bra for barnet vårt å være bo her. Jeg deler gjerne mat; fellesnevneren rundt det sosiale. Anna og jeg er med i en veganer-gruppe her som møtes ukentlig for å dele oppskrifter.
Genet
Jeg kommer opprinnelig fra Eritrea. Jeg har to jenter på atten og tjueto år. Den eldste studerer for å bli arkitekt i Oslo, og Samantha går på videregående og bor hjemme.
Jeg ble tipset om dette prosjektet av en venninne. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk i starten, men nå synes jeg det er veldig fint. Jeg kjøpte leiligheten tidlig, og har bodd her siden starten. Planleggingsprosessen før vi flyttet inn gikk veldig bra, men det tar tid å etablere et fellesskap. Jeg har veldig fine naboer. Du kan jo bare gå og banke på døra, og ta en kopp kaffe sammen. Vi kan alle bidra med en hjelpende hånd. Det hele føles veldig trygt. Samtidig kan du gjerne trekke deg tilbake. Venner som er på besøk synes at det stort sett virker veldig fint her. For meg er det vi deler sosialt det viktigste.
Sjur
Jeg er utdannet arkitekt fra Tyskland og har drevet eget arkitektkontor i mange år. Jeg ble enkemann for mange år siden, og før jeg flyttet hit bodde jeg i enebolig med stor hage. Jeg fant fort ut at dette bofellesskapet var noe for meg.
Jeg liker god arkitektur og er opptatt av fellesskap. En må kanskje være litt raus og åpen for å bo slik. Jeg liker å ha folk rundt meg, de hverdagslige treffene i fellesarealene. Jeg bruker felleskjøkkenet til store middager, og jobber mye i verkstedet. Mer lagerplass og trimrom er det eneste jeg savner.
Selma
Jeg er elleve år, går på Nylund skole og bor med mamma og to hamstere, Pontus og Snøball. Jeg liker veggene her, av tre, de lukter friskt og av skog. Vennene mine liker å være med hjem til meg. Vi låner kjellerstua til bursdager. Vi har også Halloweenfest, hvor hele Vindmøllebakken blir til en kirkegård. Da jeg flyttet inn var det ingen andre barn her, det var kjedelig. Nå er vi sju jenter (tre av dem er babyer), og ingen gutter. Det er litt morsomt! Jeg vil gjerne dele enda mer med andre:; flere lekekroker, og det hadde vært fint med zip-line og en innendørs, ekte lekeskog!
Bodil
Jeg er mammaen til Selma, miljøbevisst og selvstendig næringsdrivende innenfor bærekraft og reiseliv. Jeg er veldig glad for at vi havnet her . Jeg forventet å møte mange likesinnede, men oppdaget at vi ikke er så like som jeg trodde på forhånd. En del av greia er å lære å akseptere det, og skjønne at folk er forskjellige og har flyttet hit av ulike grunner. Alle er ikke like opptatt av energi- og vannsparing som meg, for eksempel. Egen terrasse kompenserer mye for at vi kun har 46 kvm privat boareal. At vi har fått et utvidet nettverk, deler hjem med mange andre, og at Selma har andre unger å leke med, er veldig positivt.
Vi deler tid og kunnskap, og sprer engasjement for det vi er interessert i. Noen mer og noen mindre. Bofellesskapet former seg ut fra hvem som bor her.
Fotografiene er tatt av Michael Walde som også bor i Vindmøllebakken.
