Slik samler Nasjonalmuseet

Det første som skjer er at verket vurderes av kuratorer. Fagpersonene gjør en selvstendig vurdering av om verket forsvarer en plass i Nasjonalmuseets samling. Dersom vurderingen er at verket gjør det, skriver fagpersonen et innkjøpsforslag som presenterer argumentene.  

Innkjøpsforslaget behandles av Nasjonalmuseets innkjøpskomité. Komiteen ledes av Nasjonalmuseets direktør, med samlingsdirektør som stedfortreder, og består av kuratorer innenfor alle museets faggrupper - arkitektur, samtidskunst, eldre kunst, design og kunsthåndverk. I tillegg til disse består komiteen også av en formidler og en konservator. Komiteens sammensetning endres annethvert år, men rollene er de samme.

I innkjøpskomiteens møter skjer det faglige diskusjoner og vurderinger, og det fattes beslutning om innkjøp eller avslag.

Når et verk vurderes til Nasjonalmuseets samling handler det om at det skal ha relevans for samlingen.  Nasjonalmuseets hovedoppdrag er å utvikle og utfylle samlingen innenfor kunst, arkitektur og design med særlig vekt på det norske, men med viktige internasjonale referanser. Samlingen skal representere fortidens og dagens Norge, samt reflektere over samfunnet og den tiden vi lever i.

Representasjon er et sentralt element i vår strategi. I Nasjonalmuseet har vi dedikerte team som jobber med inkludering og mangfold, både innenfor samling og formidling. Vi arbeider aktivt med å få inn mer kunst av både kvinnelige og samiske kunstnere, samt kunstnere bosatt i Norge med ikke-norsk bakgrunn.

Her er tallene for innkjøp gjort i tidsrommet 2016 til høsten 2020, fordelt etter kjønn innenfor de ulike kategoriene. Merk: Verk som ikke kan tilskrives personer - men som kommer fra firma, produsenter og lignende - er ikke tatt med i oversikten under.

Tabellen viser at Nasjonalmuseet innenfor billedkunst har kjøpt flere verk av kvinnelige enn mannlige kunstnere de siste fem årene. Innenfor arkitektur er fordelingen så å si jevn, mens verk av mannlige kunstnere er i overtall innenfor grafikk og tegning, samt design og kunsthåndverk.

Moderne og samtid, som samler kunst skapt etter 1920, har i mange år hatt ambisjon om en kjønnsfordeling på 50/50 i sine innkjøpsforslag. Teamet diskuterer også mangfold i perspektiv av nasjonalitet, identitet og alder - spesielt rettet mot å kjøpe inn de yngre kunstnerne. Blant unge kunstnere museet har kjøpt inn de senere årene finnes Maria Pasenau, Liv Ertzeid, Bjarne Bare og Lene Baadsvig Ørmen.

Avdelingen har arbeidet spesifikt for å kjøpe inn verk av kvinnelige samiske kunstnere, som for eksempel Máret Ánne Saras Pile o´ Sápmi Supreme og Britta Marakatt-Labbas Johttin.

Teamet kartlegger også aktivt hva som mangler i samlingen innenfor ulike teknikker og kategorier, eksempelvis lydkunst. Dette har blant annet ført til innkjøp av lydverk av kunstnere som Jana Winderen, Maja Urstad, Elin Már Øyen Vister og Morten Norbye Halvorsen.

Nasjonalmuseet kjøper også inn utvalgte verk av utenlandske kunstnere. De senere årene har vi blant annet kjøpte verk av Zanele Muholi, Annie Albers, Francesca Woodman og Laure Provoust. Sistnevntes portal Security Gate (2019) var publikums første møte med utstillingen En samling blir til på Nasjonalmuseet – Arkitektur i 2020.

Arkitektursamlingen har sitt tyngdepunkt i 1900-tallet, og spesielt innen norsk modernisme. Vi arbeider målrettet for å utvide samlingen både innen samtid og innen 1800-tall og historisme.

En satsing har vært på kvinner i arkitekturen i Norge rundt og før 1900. Til tross for at det var flere kvinnelige arkitekter i perioden, for eksempel var det over 20 kvinnelige arkitektstudenter på Kunst- og håndverksskolen i Christiania på 1890-tallet, har disse vært lite synlige til nå. Årsaken til dette er enten at de jobbet på kontor og ikke signerte tegninger, eller at de giftet seg og sluttet å praktisere. Forskning pågår for å kaste mer lys over disse. Blant ervervelser er verk av Hjørdis Grøntoft Raknerud (1878-1918), Lilla Hansen (1872-1962) og Margrethe Wiig (født Bull, 1874-1968).

Å samle på samtidsarkitektur krever kunnskap om digitale modeller og tegninger -- om maskinvare, filformater og digital bevaring. Starten på en slik satsning i museet har vært forskningsprosjektet Architecture Museums and Digital Design Media. I forbindelse med dette prosjektet er det nylig ervervet blant annet forskalingstegninger og beregninger av hvelvkonstruksjonen i St. Hallvard kirke i Oslo, utført av sivilingeniør Tore Christoffersen i 1965 for Lund og Slaatto arkitekter, samt digitale tegninger til Trappebro over Vøringsfossen, utført av Carl-Viggo Hølmebakk Arkitektkontor i 2010.

Team Design og kunsthåndverk har de senere årene prioritert å fylle hull i samlingen av blant annet industridesign og grafisk design, kjøpe inn internasjonalt kunsthåndverk av utøvere som har hatt betydning for det norske kunsthåndverket, samt å satse på samtidsmote og motehistorie.

Innkjøp av norsk kunsthåndverk fra samtiden skjer som regel fra galleriutstillinger over hele Norge. Vi har gjort innkjøp fra Kristiansand i sør til Longyearbyen i nord.  Kari Steihaugs Arkiv – de ufullendte (2017), Marit Tingleffs Blått landskap (2011) og Sigurd Brongers Bæreinstrument for Nautilus Belavensis (2016) er eksempler på arbeider fra norske kunsthåndverkere med internasjonal gjennomslagskraft som er ervervet fra gallerier og kunstnere.

Det er stor interesse blant publikum for mote, og Nasjonalmuseet ønsker å bli et ledende museum for visning av mote i Norden. Gjennom satsingen på mote har museet blant annet kjøpt inn antrekk fra Ramona Salo Myrseth, Tonje Plur, Bror August, Kit Wan, Merilin Kolk, Admir Batlak, Edda Gimnes og Kristian Aadnevik i løpet av de siste årene. I tillegg kommer en rekke antrekk fra strikke- og klesdesigneren Unn Søiland Dale, som arbeidet for de store motehusene i Europa.

Museet har også mottatt en rekke gaver, for eksempel dreiebok, arkiv og klær fra den norske klesdesigneren William Jensen og to lysestaker fra Nøstetangen/Hurdals glassverk, for å nevne noe.

Utforsk den digitale samlingen