Nye tilskudd til samlingen november 2022–mai 2023

Møbelobjektet You Can't Lay Down Your Memory, laget av den nederlandske produktdesigneren Tejo Remy (f. 1960), ble toneangivende for 90-årenes konseptdesign – en bevegelse som skulle påvirke utviklingen internasjonalt, også i Norden.

Møbelet er en ombygging av en kommode. Hver skuff er «reddet» fra en allerede eksisterende eldre kommode, og er hentet fra kontormøbler eller enkle og rimeligere boligmøbler. De ulike skuffene er ikke bemerkelsesverdige i seg selv, men får ny verdi gjennom Remys gedigne omarbeiding av dem. Gjennom kommoden oppfordrer designeren oss til å reflektere over møblers fortid og historie og hvilken verdi de representerer. Båndet, i industrielt materiale, og med sin lappe- og reparere-estetikk, binder hele objektet sammen.

Nasjonalmuseet har ervervet en innbundet serie tegninger av Stormen kulturkvartal i Bodø som ble vist i utstillingen «Arkitekturimport» i Nasjonalmuseet – Arkitektur i 2012. I utstillingen ble boka presentert sammen med tre modeller som alle ble innlemmet i Nasjonalmuseets samling i etterkant. Bygget har blitt tildelt Houens fonds diplom i 2019, RIBA Award for International Excellence i 2016 og Statens byggeskikkspris i 2015.  
 
Det anerkjente arkitektkontoret DRDH Architects, med base i London, har markert seg blant en ny generasjon engelske arkitekter preget av en nøktern minimalistisk stil. Boka inkluderer arbeidstegninger av prosjektet, plantegninger, fasader, snitt, skjema og detaljer som sammen gir et helhetlig bilde av bygget og det nitide arbeidet som ligger bak en slik ekspressiv minimalisme.

Nasjonalmuseet har kjøpt inn fire glasskulpturer og to skisser fra utstillingen «Laure Prouvost. Above Front Tears Oui Float», som ble vist i Lyshallen fra november 2022 til februar 2023.  
 
Laure Prouvost var første kunstner ut i utstillingsserien «The Fredriksen Commissions» i Nasjonalmuseet. Utstillingen var stedsspesifikk, med verk utformet for Lyshallen spesielt. Prouvost tok i bruk Lyshallens store format og skapte en verden av kontraster som viste den globale oppvarmingens ødeleggelser og fuglenes kamp for å overleve. Samtidig ble publikum oppfordret til å sveve over skyene i et grenseløst univers som rommet glede, kjærlighet og håp. I kunsten sin refererer Prouvost til kunsthistoriske og religiøse motiver, som antikkens fontener, den arketypiske grotten, fugler og fisker. 
 
Laure Prouvost (f. Lille, Frankrike 1978) bor i Brussel. Hun arbeider med installasjoner, video, maleri, skulptur, tekstil og lyd. Hun mottok Max Mara Art Prize for Women i 2011 og den anerkjente Turner-prisen i 2013. I 2019 representerte hun Frankrike på den 58. Venezia-biennalen.  

Nasjonalmuseet har kjøpt inn tre broderier av Britta Marakatt-Labba (f. 1951 Idivuoma, Sápmi): «Kapnad flyttled» (2022), «Vi förhandlar» (2023) og «Bortom allt I» (2023). Siden 1970-årene har Marakatt-Labba, som både er tekstilkunstner, maler og grafiker, laget utallige broderier som viser livet og historiene til samene. Hun broderer fortidens historier og samisk mytologi, men også aktuelle politiske saker, gjerne konfliktene som kan oppstå ved utnytting av naturens ressurser i landskapet der samene bor og arbeider med reindrift.  
 
Marakatt-Labba var med i den samiske kunstnergruppen Mázejoavku i perioden 1978–1983, og med på å etablere den samiske kunstnerorganisasjonen Samisk kunstnerforbund i 1979. Aktivismen reflekteres i hennes kunstpraksis, og i broderiene forteller hun om både politiske og hverdagslige hendelser. I 2024 vil en stor separatutstilling med verkene hennes vises i Nasjonalmuseet. 

Nasjonalmuseet har fått seks prosjekter av arkitekt Bjart Mohrtil samlingen. Tegningene som innlemmes i museets samling kommer fra to gallerier for Henrik Sørensen-samlinger i henholdsvis Vinje og Holmsbu, Sigdal og Eggedal bygdemuseum, Oppegård rådhus, Ås rådhus, samt Mohrs egen bolig.  
 
Mohr (f. 1925) er en sentral arkitekt fra en betydningsfull generasjon i Norge: de som ble ferdig utdannet rett etter krigen ved det såkalte «Krisekurset» i Oslo. Mohr var blant studentene fra andre kull ved dette kurset, i 1951, med både Arne Korsmo og Knut Knutsen som mentorer.  
 
Mohr skiller seg ut blant samtidige arkitekter, som Wenche Selmer, Trond Eliassen og Per og Molle Cappelen, ved sine markante, formale innslag som blant annet spiller på tema hentet fra arkitekturhistorien, som tårn og pyramider. Produksjonen hans består av rundt 30 eneboliger, i tillegg til rundt ti bygg for det offentlige, tre museer og to gallerier. Prosjektene hans er preget av avklart materialbruk og en sterk, formmessig signatur. Mohrs særpregede uttrykk, med en egen sans for former, materialer og situasjoner kommer ikke bare til uttrykk i bygningene, men også i svært gjennomarbeidede tegninger.  

Skulpturen med tittelen Heksekunst (2023) av Ask Bjørlo (f. 1992) er innlemmet i museets samling. Verket består av 23 håndbroderte figurer som er montert på bøyde og sveisede stålrør som strekker seg opp fra gulvet. Figurene er sydd med hvit lintråd på svart plantefarget linstoff. De forestiller hekser på vei til fest. De rir på sopelim, hest, geit, gris og menneske. Det er 13 hekser i alt. Tallet 13 blir i vestlig kultur forbundet med ulykke og overtro. Bjørlos verk er ladet med symboler relatert til heksetematikken, symboler som har vandret gjennom århundrer og tatt opp i seg stadig nye former og ny mening.  

Hekser har fascinert kunstnere, forfattere, film- og spillskapere inn i vår tid. Akademisk forskning på tema, kunsthistoriske forbilder og historiske dokumenter som inneholder både norske og internasjonale heksetilståelser fra 1500- og 1600-tallet danner noe av idétilfanget Bjørlo bygger utformingen av verket på. Han gir også sin personlige vri på tematikken; heksen blir sett på som et bilde på ondskap, frykt og død. 

Bjørlos iscenesettelse er ikke bare mørk og dyster, den inneholder også humor og håp. Det ervervede verket kan ses i forlengelsen av kunstnerens tidligere tekstile skulpturgrupper med «havmenn» og «alver». Heksekunst forener et rikt idétilfang og en stadig aktuell tematikk med gamle håndverkstradisjoner.