Hytta, mellom tradisjon og det moderne
Nasjonalmuseet ønsker bidrag til en konferanse om hytta som byggeoppgave og sosialt fenomen i etterkrigstiden. Konferansen er knyttet til en stor utstilling om den norske arkitekten Wenche Selmer (1920-1998), i 2026.
Wenche Selmer hadde en livslang undersøkelse av det hun kalte «det lille trehuset» som typologi. Hyttene, både i fjellet og langs kysten, var kjernen i hennes produksjon, og erfaringene herfra påvirket også eneboligene hennes i mer urbane strøk.
Til konferansen ønsker vi bidrag som kan kontekstualisere og diskutere arbeidet hennes ved å undersøke hytta som et historisk og samtidig, norsk og internasjonalt fenomen. Både arkitekturhistoriske, kulturhistoriske, samfunnsøkonomiske, og antropologiske perspektiver er interessante.
Hyttas historie
Den enkle hytta eller fritidshuset var en viktig og interessant byggeoppgave for etterkrigstidens arkitekter. Hytta hadde et enkelt romprogram og ga arkitekten frihet til å dyrke forholdet mellom bygning, tomt og landskap, uten urbane forstyrrelser. For mange er hytta et bilde på faste ferieplaner og rituelle avbrudd fra hverdagen, med nære naturopplevelser og en enklere livsstil. Paradoksalt nok ble denne naturlengselen grunnlaget for en storstilt nedbygging av natur i store deler av Norden, der strandsonen og fjellheimen ble transformert fra natur til hyttefelt med behov for enorme infrastrukturer. Dette er et av hyttas mange paradokser i spenningsfeltet mellom det moderne og det tilbakeskuende, mellom det nøkterne og det eksklusive.
Hyttearkitektur
Wenche Selmer regnes som den store hyttearkitekten i Norge i etterkrigstiden. Hennes hytter, ofte tegnet sammen med ektemannen Jens Selmer, fanger på mange måter denne dobbeltheten. De har en gjenkjennelig utforming, med et tradisjonelt uttrykk i takform, fasade og kledning. Samtidig er planene tydelig modernistiske. Hyttene er nøkterne, ofte uten innlagt vann, materialknappe, med minimalt fotavtrykk. Samtidig er de eksklusive overskuddsfenomener, på attraktive hyttetomter, i noen tilfeller på egen øy.
Aktuelle tema for abstrakter:
- Hvordan nye idealer og ideer innenfor planlegging og infrastruktur har påvirket fritidsboligutbygging.
- Modernismens mange former, for eksempel Selmers hytter som er tenkt og planlagt med modernistiske planer, men spiller på tradisjonalistiske uttrykk i fasade.
- Hyttekultur, hytteliv og fritidskultur.
- Hyttehistorie i Norden generelt, eller spesifikt rundt Selmer og den såkalte «Knutsen-skolen».
- Hytta i et bærekraftperspektiv, gjerne sett i lys av aktuelle debatter om menneske og natur, inkludert posthumanisme, antropocen og nedvekst.
- Repetisjoner og systemer: Ferdighytter, typehytter, byggesystemer.
- Den kvinnelige arkitektens rolle i etterkrigstidens arkitektoniske kultur. Hva slags byggeoppgaver tok kvinnene på seg, og hvordan preget det oppfatningen av både kvinnelige arkitekter generelt og Wenche Selmer spesielt.
- Ektefeller og kollegaer. Hvordan påvirker samarbeid mellom arkitektpar formgivningen og spørsmål om eierskap og signatur, og hvordan håndterer de forholdet mellom det familiære og profesjonelle.
Retningslinjer
Send inn et abstrakt med tittel og beskrivelse på maks 300 ord til: selmer@nasjonalmuseet.no
Frist for innlevering av abstrakt: 9. september 2024.
Skriv også navn på forslagstiller, stilling og arbeidssted.
Hver presentasjon vil vare i 20 minutter, og det er mulig å snakke på skandinaviske språk eller engelsk.
Det er en forutsetning at du kan delta fysisk.
Viktige datoer
9.9.24: Deadline for å sende inn abstrakt
4.10.24: Innsendere får tilbakemelding
4.2.25: Deadline for å sende inn PowerPoint
25.2.25: Konferansedag
Bidragene evalueres av en komite bestående av representanter fra Nasjonalmuseet og Henriette Steiner, PhD, lektor i landskapsarkitektur og planlegging ved Københavns Universitet.
Spørsmål?
Kontakt selmer@nasjonalmuseet.no