Første del av et triptyk laget til Farris Bad hotellbar. Anna-Eva Bergman, «Komposisjon», 1951. © Bergman, Anna-Eva/BONO
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Anna-Eva Bergman (1909–1987) utviklet i årene 1950–1951 en maleteknikk for bruk av metallblader. Denne teknikken arbeidet hun videre med gjennom hele sin karriere. Hva kan Bergman ha sett og hentet impulser fra, av middelalderkunst og arkeologiske funn?

I anledning utstillingen «Hun blir Anna-Eva Bergman», som vises i Nasjonalmuseet i 2024, gjennomføres et forskningsprosjekt som blant annet belyser dette spørsmålet. Dette foregår gjennom tekniske undersøkelser av kunstverk og studier av konteksten rundt Bergmans tid i Norge. I dette tverrfaglige forskningsprosjektet kombineres konservering, arkivsøk og kunsthistorie. 

Triptyk laget til Farris Bad hotellbar. Anna-Eva Bergman, «Komposisjon», 1951. © Bergman, Anna-Eva/BONO
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

I 2013 kjøpte Nasjonalmuseet Bergmans Komposisjon, fra 1951, som nå har blitt konservert og undersøkt. Verket vil i utstillingen vises i sin helhet, for første gang siden 1956. Med utgangspunkt i undersøkelsene av dette verket, utdypes også en rekke spørsmål om Bergmans tid i Norge i årene 1947-1951. I disse årene, da hun enda jobbet og eksperimenterte i Norge, skjedde det en endring av både teknikk og motivvalg i Bergmans kunst. Hva kan hun ha sett i Norge som kan ha påvirket dette? Hvilke kunstverk og påvirkninger kan trekkes frem som relevante for hennes utvikling? 

Anna-Eva Bergman, «Stele med måne», 1953. © Bergman, Anna-Eva/BONO
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Et delmål i undersøkelsene er å utvide kunnskapen om Bergmans maleteknikk. I norske aviser er det gjennom hele Bergmans karriere to ord som gjentas igjen og igjen: sølv og gull. Men hvilke metaller var det hun faktisk begynte å male med? En bredere dokumentasjon av de materialene Bergman har brukt, og de maleriske effektene hun har ønsket å oppnå, er sentral kunnskap for både tolkning og behandling av hennes kunstverk.

Flere verk kan nå undersøkes med XRF for å identifisere metallene Bergman har brukt. For enkelte verk er dette nok, da grunnstoff som for eksempel kobber og gull kan identifiseres uten å måtte ta prøver. For sikker og mer presis identifisering vil enkelte mikroprøver analyseres med SEM-EDX i samarbeid med en kjemiker fra Universitet i Oslo. Dette kan gi informasjon om de grunnstoffene som finnes i prøvene, og dermed hvilke metallblader som har blitt brukt – også for lette metaller som aluminium. 

Har du spørsmål om forskningsprosjektet?

Ida Antonia Tank Bronken

Seniorkonservator - malerikonservator

Kilder

Bronken, I. A. T. (2023). La feuille de métal dans l’oeuvre d’Anna-Eva Bergman – Je ne peins pas vraiment à l’or. I H. Leroy (red.), Anna-Eva Bergman: Voyage vers l'intérieur. Musée d'Art Moderne de Paris.