Bauhaus og innflytelsen i Norge
Under Bauhaus’ 100-årsjubileum i 2019, var det et økt fokus på forskning om Bauhaus-skolen og dens innflytelse, verden over. Seniorforsker Dr.philos Widar Halén har gjennomført to ulike forskningsprosjekter om dette temaet.
Halén holdt i 2019 et foredrag om Bauhaus sine forbindelser til Norge. Arbeidet ble senere utvidet til et større forskningsprosjekt.
Otti Berger og hennes forbindelser til Norden
I 1929 besøkte Bauhaus-veveren og designeren Otti Berger (f. 1898–d. 1944) svenske og norske museer. Blant dem var Kunstindustrimuseet i Oslo, hvor hun hentet inspirasjon til ulike tekstiler som hun senere designet på Bauhaus, og som ble produsert av tyske, sveitsiske, hollandske og britiske fabrikker.
Berger var en sentral Bauhaus' avantgarde-designer, og hadde et ideal om at kunsthåndverk og industri måtte forenes, for å kunne nå ut til et stort publikum. Berger, som ble drept i Auschwitz i 1944, er mindre kjent enn hennes samtidige tekstil-kollegaer ved Bauhaus, Anni Albers og Gunta Stölzl.
Bergers forbindelser til nordiske land har ikke vært undersøkt i tidligere forskning. I artikkelen «The Bauhaus Weaver and Textile Designer Otti Berger (1898-1944): her Scandinavian Connections and the Tragic End of her Career», publisert i The Decorative Arts Society Journal i 2019, har Halén avdekket ny kunnskap om Bergers reiser og aktivitet i Norge og Sverige.
Halén har også undersøkt Bergers forbindelser til det finske designerparet Alvar og Aino Aalto. I tillegg har han undersøkt Bergers tekstildesign for Wohnbedarf AG i Zürich, som solgte Aaltos møbler på lisens. Da Wohnbedarf arrangerte en Aalto-utstilling i i 1934, leverte Berger møbeltrekk til alle stolene. Blant disse var det kjente Zebra-tekstilet, som fortsatt blir anvendt av produsenten Artek. Før Haléns forskningsprosjekt, har det ikke tidligere vært kjent at Berger hadde designet dette tekstilet.
Bauhaus-innflytelsen på norske designere, arkitekter og kunstnere
Forskningen på de konkrete forbindelsene mellom Bauhaus og Norge har hittil vært mangelfull. Haléns forskningsprosjekt kartlegger hvordan norske designere, arkitekter og kunstnere var informert om Bauhaus og var influert av det radikale budskapet som skolen fremmet. Han har funnet at langt flere norske formgivere besøkte eller hadde en forbindelse til Bauhaus, enn det som tidligere har vært kjent.
Blant dem aom kan nevnes er designere og kunsthåndverkere som Torbjørn Lie-Jørgensen, Sigurd Alf-Eriksen, Maja Refsum, Ragnar Grimsrud, Else Poulson, arkitektene Ola Mørk Sandvik, Hans Mollø-Christensen, Finn Bryn, Herman Munthe-Kaas og Knut Knutsen, og kunstnerne som Erik Brandt, Finn Nielssen, Bjarne Engebret, Olav Strömme, Gert Jynge og Carl Nesjar. Flere av disse hadde forbindelser til de få Bauhäuslere som også besøkte Norge: Otti Berger, Marianne Brandt og Hannes Meyer.
