Nytt lys på Munch

Maleriene til Edvard Munch (1863–1944) er godt representert over hele verden, men Nasjonalmuseet var den første offentlige institusjonen i Norge som samlet, støttet, utstilte og konserverte Munchs arbeider i hans levetid. De 57 Munch-maleriene som ble innkjøpt gjennom en periode på 79 år (1891–1970), er fremdeles ansett som museets mest ikoniske samling. Siden 1909 har disse arbeidene vært presentert som en én-kunstner-samling og utstilt i det kuraterte Munch-rommet. I perioden 1909–1993 ble mange av de ufernisserte maleriene fernissert, noe som har vært kontroversielt.

Målet med forskningsprosjektet var å oppnå ny kunnskap om de malte overflatene og ikke-originale fernissene i denne Munch-samlingen. Til dette formål ble en gruppe-kasus-studie valgt for å etablere den historiske konteksten og en ikke-invaderende metodologisk tilnærming til de tekniske undersøkelser. Konservatorens perspektiv var sentralt i valget av brukervennlige, kostnadseffektive og praktiske undersøkelsesmetoder. De to diagnostiske teknikkene som ble prøvd ut, var bærbar Fourier transform infrarød spektroskopi (pFTIR) og optisk koherenstomografi (OCT). Som teoretisk rammeverk ble «object itineraries» brukt for å etterspore konserveringshistorien til maleriene over tid.

Resultatene presenteres i avhandlingen «Revisiting the surface, Edvard Munch and varnishes. A group case study and non-invasive approach to conservation decision-making for painting collections», og setter den tidligere fernisseringspraksisen ved museet i sammenheng og gir den en mer objektiv tolkning. En fullstendig oversikt over fernisseringen i samlingen (1909-2019), ble utviklet, og tre fernisseringsperioder er identifisert som relevante historiske markører. De diagnostiske teknikkene har bidratt til å kaste nytt lys over Munchs maleteknikk og overflateeffekter fra hans tidligere periode (1884–1900). Til sist bidrar de fire artiklene samlet til en beslutningsmodell med et fleksibelt rammeverk som også kan anvendes på lignende malerisamlinger.

Oppsummert bidrar denne forskningen med ny kunnskap om ikke-originale fernisser og konserveringshistorien til denne Munch-samlingen. Videre bidrar den til økt forståelse av museets konserveringsmetoder og beslutningsstrategier for langsiktig bevaring av Munchs malerier, og utvider vårt kunnskapsgrunnlag for Munchs kunstnerskap.

Avhandlingen er tilgjengelig her.

Fagfellevurderte artikler

Les Thierry Ford, Tine Frøysaker og Ella Hendriks' artikkel «Bridging the gap between the Munch Room display and the conservation narrative: a decision-making model»  i ArtMatters International Journal for Technical Art History (publisert november 2022).

Les Thierry Ford, Magdalena Iwanicka, Elena Platania, Piotr Targowski og Ella Hendriks' artikkel «Munch and optical coherence tomography: unravelling historical and artist applied varnish layers in painting collections» i The European Physical Journal Plus (publisert september 2021).

Les Thierry Fords konferanseinnlegg «An integrated conservation approach to a historical collection: The controversial varnishing of Munch’s paintings» på ICOM-CC 19th Triennial Conference 2021.

Les Thierry Ford, Adriana Rizzo, Ella Hendriks, Tine Frøysaker og Francesco Carusos artikkel «A non-invasive screening study of varnishes applied to three paintings by Edvard Munch using portable diffuse reflectance infrared Fourier transform spectroscopy (DRIFTS)» i Heritage Science (publisert oktober 2019).