Tekst av kommunikasjonsrådgiver Ellisiv Brattfjord.
Helheten i utformingen av Høyblokka og Y-blokka viser et spennende og variert samspill mellom kunst og arkitektur. Mellomrommet mellom bygningene utgjør også et helt spesielt byrom.
Seniorkurator i Nasjonalmuseet, Talette Rørvik Simonsen
Debatten om rivningen av Y-blokka har engasjert i lang tid. De to bygningene var fra starten av ment å høre sammen og utfylle hverandre. Y-blokka ble bygget i 1969, men Viksjø tegnet den tidlig inn i komposisjonen med Høyblokka, som ble fullført i 1959.
Regjeringsbygningene
- Konkurransen om utforming av ny regjeringsbygning ble utlyst i 1939, men ble satt på vent da andre verdenskrig inntraff.
- Viksjøs konkurransebidrag ble fremhevet allerede før krigen og han vant oppdraget da man gjenopptok planene om nye bygg etter krigen. Men det tok tid før konkurransekomiteen virkelig ble begeistret og Viksjø tegnet mange forskjellige utkast.
- Høyblokka ble bygget i perioden 1955–59.
- Y-blokka stod ferdig i 1969.
Y-blokkas horisontale og buede form står i en interessant kontrast til Høyblokkas vertikale og rettvinklede silhuett, ifølge Simonsen.
Y-blokka viser også helt unik skulpturell arkitektur og har en sterk egenkarakter. Den spektakulære utformingen er et høydepunkt i Viksjøs samarbeid med Pablo Picasso.
Talette Rørvik Simonsen
Den nå ikoniske bygningen har også et særegent interiør, med blant annet en spiralformet trapp midt i bygget.
– Viksjø ble stadig mer opptatt av å integrere kunst i arkitekturen. Tidlig i designprosessen bestemte han hvor kunstverk burde plasseres, både i Y-blokka og i andre samtidige prosjekter, der han også samarbeidet tett med kunstnere, sier Simonsen.
Picasso
Picassos motiver, utført av Carl Nesjar, ses både på fasaden av Y-blokka og i inngangshallen. Fiskerne (tegninger fra 1957–58, utført i Y-blokka 1968) er et blikkfang ut mot Akersgata på den ene armen av blokka.
Forslaget om å skjære løs Picassos verk og plassere dem inn i et nytt Regjeringskvartal – for å «bevare dem» – vil redusere verkenes kunsthistoriske verdi på en helt fundamental måte. Helhetstankegangen forsvinner. Verkene tas fullstendig ut av kontekst om man skiller kunsten og arkitekturen.
Talette Rørvik Simonsen
– Dette er faktisk et ganske sjeldent motiv hos Picasso, sier kurator i Nasjonalmuseet, Øystein Ustvedt om Fiskerne.
Ustvedt mener det er tydelig at verket er laget ut fra samspillet med bygget, omgivelsene og det at det fungerer som et symbol på fiskerinasjonen Norge. Den utadvendte plasseringen er også spesiell.
Her er det virkelig et eksempel på kunst som er vendt ut til folket. Du får det rett i fleisen når du kommer gående.
Øystein Ustvedt
Norge før oljeeventyret
Ustvedt er opptatt av motivets påminnelse om hvor vi kommer fra og henviser til garnfiske som et gammel og førindustrielt yrke.
Når jeg ser på Y-blokka og «Fiskerne» blir jeg både ydmyk og stolt over hva man fikk til i Norge i tiden før oljeeventyret. Dette er etterkrigstidens svar på Vigelandsanlegget hva gjelder kunst i offentlig rom. Her har Viksjøs eksperimenteringer og samarbeid med kunstnere modnet og fått et veldig tydelig og slående uttrykk.
Måken (antakelig 1957, utført i Y-blokka i 1968) som ses i inngangspartiet i Y-blokka er et veldig godt plassert motiv, ifølge Ustvedt:
– Også i «Måken» er plasseringen i omgivelsene viktig. Det oppstår liksom en parallell mellom måten fuglen griper rått fast i fisken, og måten besøkeren kommer inn i rommet.
Ifølge Ustvedt er valget av måken som motiv uvanlig for Picasso, som ofte tegnet fugler etter andre verdenskrig, men da duer, storker og pingviner. Måken har en slags råhet som skiller seg fra disse. Kanskje valgte Picasso måken på grunn av Norges rolle som fiskerinasjon?
Erling Viksjø
- Født 4. juli 1910 i Trondheim.
- Utdannet ved Norges Tekniske Høyskole (NTH).
- Jobbet ved og var senere leder for Ove Bangs arkitektkontor.
- Startet eget arkitektkontor etter andre verdenskrig.
- Satt fanget på Grini fangeleir under deler av krigen.
- Inspirert av Le Corbusier og Marcel Breuer.
- Brukte mye betong i sine bygninger, da ofte sandblåst naturbetong og conglobetong, betong med innlagte mønster i form av nøye plasserte steiner.
- Noen sentrale prosjekter: Bakkehaugen kirke (1959), Hydrobygget (1963), Y-blokka (1969), Høyblokka (1955–58) , Tromsøbrua (1963) og Bergen Rådhus (1968–74).
- Viksjø døde 2. desember 1971 i Oslo.
Eksperimenter i betong
Viksjø eksperimenterte med sandblåst naturbetong for å oppnå ulike strukturer i overflaten. Teknikken åpnet også for at man kunne risse inn ulike mønster og figurer i betongoverflaten. Dette ser man både i Høyblokka og i Y-blokka.
Den tidvis kaotiske dekorgleden i Høyblokka er mer behersket i Y-blokkas strengere utrykk.
Seniorkurator i Nasjonalmuseet, Bente Solbakken
– I hele blokka, unntatt i to utsmykninger av Picasso, er all mørtel blåst vekk og steinene i veggene er blottlagt. Steinene er større og trer tydeligere fram fra veggene. På dette tidspunktet var materialet ferdig utprøvd, Y-blokka har dermed ikke noe av Høyblokkas eksperimentpreg, sier Solbakken.
Viksjø eksperimenterte med de nye betongteknikkene i Høyblokka. Da Y-blokka ble bygget hadde han finpusset teknikkene. Her skapte han blant annet relieffer med sandblåst betong i kortveggene.
– Viksjø og kunstnerne jobbet nærmest som samarbeidspartnere. Der man tidligere hadde dekorert offentlige bygg med malerier eller skulpturer, som Munchs verk i Universitetets Aula eller i Rådhusets hovedsal, utviklet de nye materialer og teknikker som gjorde at kunsten virkelig ble en del av bygningsmassen, ikke noe som ble lagt oppå eller kom i tillegg, sier Øystein Ustvedt.
Risikokunst
Ustvedt mener det er viljen til å eksperimentere med materialene og med forholdet mellom kunst og arkitektur som gjør Viksjø helt spesiell.
– I Y-blokka er kunsten integrert på en bedre måte enn i Høyblokka. Både plasseringen og utføringen er mye mer presis.
Dette er risikokunst, med tunge materialer og lite rom for å gjøre feil.
Øystein Ustvedt
Viksjø malte også selv og hadde tett kontakt med flere norske og internasjonale kunstnere. Han brukte tidlig kunstneriske utsmykninger som en del av sine prosjekter og siktet høyt når det gjaldt hvilke kunstnere han ønsket å samarbeide med. Viksjø tok selv initiativet til å få med Picasso, ifølge Ustvedt.
– Picasso ble veldig opptatt av mulighetene som lå i å bruke byggematerialene.
Nesjar fikk i oppgave å overføre Picassos tegninger i Høyblokka og Y-blokka. Disse ble utformet ved hjelp av en projektor som lyste opp tegningene på veggene, men også i stor grad ved frihånd.
– Picassos motiver ble risset inn i bygget mens det ble oppført. Det er ingenting som føyes til som en slags ”dekor” i etterkant.
Her er arkitekturen og kunsten så intimt forbundet med hverandre at de fremstår som uatskillelige.Øystein Ustvedt
Til høsten åpner utstillingen Arkitekten Erling Viksjø og kunstnerne i Nasjonalmuseet – Arkitektur. Utstillingen viser Viksjøs samarbeid med kunstnere som Odd Tandberg, Carl Nesjar, Pablo Picasso, Kai Fjell og Hannah Ryggen, med flere. Y-blokka er et av de sentrale verkene som presenteres.
Se foredraget Hva er det med Y blokka? i Nasjonalmuseet – Arkitektur fra 6. Juni 2019 på Youtube.
Ukjent fotograf, Y-blokka i Regjeringskvartalet, antakelig 1969 eller 1970.
Ukjent fotograf, Y-blokka i Regjeringskvartalet, antakelig 1969 eller 1970.
Teigens Fotoatelier, Y-blokka i Regjeringskvartalet, mellom 1969 og 1971. © Teigens Fotoatelier/DEXTRA Photo
