Emanuel Vigelands glassmalerier
Emanuel Vigelands glassmalerier er klar for det nye Nasjonalmuseet.
Tekst av kommunikasjonsrådgiver Reidun Solheim
Glassmaleriene Jomfruen og enhjørningen og Guds aand og scener av jorderlivet med trøstende engler av Emanuel Vigeland sto opprinnelig mellom Kunstindustrimuseets første og annen etasje, innviet av museets første leder Henrik Grosch på hans 75-årsdag 21. juli 1923. Verkene er 279 cm høye og 255,5 cm brede.
I forbindelse med flyttingen til det nye Nasjonalmuseet, ble glassmaleriene demontert og rengjort av to restaureringsteknikere fra Nidaros domkirke.
Vanligvis brennes glass på litt over 600 grader for at malingen skal sitte godt. Det spesielle med Emanuel Vigelands arbeid, er blant annet er at glasset ble brent langt over den normale temperaturen og på ujevnt underlag for å oppnå mer tekstur i glasset.
Den høye temperaturen som ble brukt, har ført til at glasset krympet enkelte steder. Det ekstra mellomrommet ble fylt med doble eller triple blyprofiler av Vigeland selv.
Til venstre i Jomfruen og enhjørningen bryter jegeren seg gjennom en tett skog av planter. Til høyre søker enhjørningen tilflukt hos jomfruen, som kneler og slynger armene om den. Kombinasjonen av mørke farger, sot og smuss på glass og dekkglass har gjort at glassmaleriene ikke har kommet til sin fulle rett.
Tidligere hadde glassmaleriene utilstrekkelige lyskilder. I det nye Nasjonalmuseet har verket sterkere og flere lyskilder, som viser glassmaleriets mange detaljer og fargespill.
