The White Lotus og kunsten
Manipulasjon, utroskap, bedrageri og grådighet: TV- serien «The White Lotus» er spekket med referanser til noen av kunsthistoriens saftigste kapitler om det menneskelige begjær.
Tekst av Ingrid Wisløff Aars, kurator formidling
God, this is such a beautiful view. I wonder if anyone's ever jumped from here.
Tanya
Mens vi venter på tredje sesong av den prisvinnende amerikanske HBO serien «The White Lotus», frister et tilbakeblikk på sesong 2, da gjester og ansatte ved den fiktive resort-kjeden befant seg i naturskjønne omgivelser på Sicilia.
I serien spiller kunstverk fra 15-og 1600-tallet rollene som observatører til et intenst drama basert på sammenblandingen av penger, rivalisering, maktkamp og sjalusi. Mytologiske og religiøse motiver speilet karakterenes dekadanse, og pekte i retning av et kommende syndefall.
Rundt regnet utviklet renessansen seg i Italia på begynnelsen av 1400-tallet, og spredde seg utover store deler av Europa de neste to hundre årene. Ordet «Renessanse» betyr «gjenfødelse», og knytter seg til en oppblomstring av fascinasjonen for antikkens filosofi, historie og kunst.
Middelalderens symbolske, todimensjonale skildringer av det hellige, ble utfordret av en bildekunst som retter oppmerksomheten mot livet her og nå, i form av sanselige, om enn noe polerte beskrivelser av menneskets naturtilstand.
Den greske mytologien og bibelhistoriens tidløse fortellinger om etikk og moral, ble innganger til å forstå våre innerste drifter forbundet med lidenskap, posisjonering og rivalisering; selve materialet som «The White Lotus» er formet av.
I barokken trekkes det hele et skritt lenger, gjennom store kontraster, voldsomme overdrivelser, underholdende teatralske scener og en gradvis mer overlesset estetikk.
Som et slags motsvar til dagens populærkultur, ble menneskets jag etter materielle goder beskrevet med innlevelse, satirisk sjarm og advarende retorikk i den visuelle kunsten, som fant sine veier til et begeistret publikum, ofte ved hjelp av grafikkens tilgjengelige kobberstikk.
It’s like we’re all entertaining each other while the world burns, right?
Harper
Blant de bedre stilte var renessansen og barokken en tid for konsumpsjon og utsvevende livsstil; kardinaler og fyrster kjøpte kunst i dyre dommer og bygget palasser til så høye summer at de måtte bo uten møbler resten av sin levetid. Bordellene fløt over, og syfilisen spredte seg som ild i tørt gress.
Men Intet godt finner den som fullstendig hengir seg til verdslige gleder. Venus knuget seg fast til uimotståelige Adonis, men fikk aldri hans kjærlighet i retur. I likhet med Tanyas noe unnvikende ektemann Greg, er det egentiden Adonis setter høyest. Han gir Venus en leksjon i hvordan skille mellom kjærlighet og lyst, før han stikker til skogs der han overfalles av et villsvin. Hva som egentlig skjedde med Greg er på dette tidspunktet uvisst.
Velstand og umiddelbare tilfredstillelser er midlertidige distraksjoner skal vi tro barokkemennesket. Bak all staffasjen finnes kun døden, tomheten og evigheten. Begrepet «Memento mori» knytter seg til denne livsanskuelsen, og symboliseres ved hjelp av stillebenmotiver som henviser til menneskets forgjengelighet og forfengelighet – noe det er mer enn nok å forsyne seg av i The White Lotus.
Spesielt ser vi det i bildemontasjen fra seriens åpningssekvens, der underbevissthetens usømmeligheter får fritt spillerom. Scenene er komponert av Mark Bashore og Katrina Crawford, og henter inspirasjon fra virkelige malerier i Villa Tasca i Palermo, der Daphne og Harper tilbringer en natt i vennskapets og betroelsenes ånd.
Den eksentriske kryssklippingen beveger seg tett på mildt sagt pussige situasjoner og absurde detaljer, lik dem en finner i Giorgio Ghisis kobberstikk der djevelske vesener med hale og horn holder fest i bakgrunnen, imens Amor og Psyke forsøker å finne ut av et nokså komplisert kjærlighetsforhold som må holdes hemmelig for misunnelige Venus.
Plutselig dukker det opp en apekatt i bånd. Er det Tanya som holder i andre enden av lenken? I renessansen var slike scener å betrakte som et forvarsel på at noe negativt ville komme til å skje, og symboliserte menneskets evinnelige søken mot det sanselige.
Innen vi får tid til å bekymre oss for det som venter rundt neste sving, blir vi konfrontert med fortellingen om Leda og svanen, gjengitt som et erotisk sidesprang basert på gjensidig, begeistret samtykke. Scenen kan fortolkes som et bilde på de forbudte forbindelsene som oppstår mellom parene i serien, og de lidenskapelige situasjonene som utspiller seg i det skjulte. Historien knytter seg imidlertid til en brutal gresk myte, om Zevs som forvandler seg til en svane og tvinger seg på Leda, som befruktes og legger to egg.
Minst like skremmende er satyren; denne sagnomsuste naturånden som med sin voldsomme appetitt på vin, musikk, dans og kvinner er kameraten du aldri må introdusere kjæresten din for. Noe Ethan skal bli smertelig klar over.
Men på samme måte som øyet lar seg fortrylle av de avstemte fargene og elegante linjene i Annibale Carraccis akttegninger, settes Tanya fullstendig ut av spill i møte med levemannen Quentin og hans entourage av vakre, rike menn. For hvem vil vel leve i en verden uten skjønnhet, om den skulle være aldri så kunstig?
Drakter og kjoler ble stadig mer overdådige utover i barokken. Parykker med smør og sukker ga høye og flotte hårmanker som måtte legges i egne bur om natten for å holde smågnagerne unna. Fra omkring 1700 kom de eksentriske pudderparykken på moten. Ansiktet ble fiksert med en blanding av vann, egg, arsenikk og bly, med den risiko at man kunne ende opp med å miste både hår og tenner.
Når det blir for mye av det god renner overflødighetshornet over. Og i motsetning til Jael som med mot og kløkt reddet seg selv og sine kjære ved å ta livet av hærsjefen Sisera med en teltplugg, ender det galt for vår heltinne Tanya, som må betale en særdeles høy pris for å ha spist av den forbudte frukt. Lik en desperat Proserpina på full fart mot underverdenen, utsettes dessuten Tanyas personlige assistent for et kidnappingsforsøk, etter hvert som hun avslører Quentins løgner.
These gays, they are trying to murder me!
Tanya
Er det slik at et vellykket parforhold i mange tilfeller forutsetter at enkelte sider ved en selv holdes skjult for den andre? I renessansen benyttet skuespillerne masker for kunne veksle fritt mellom ulike karakterer. Masken knytter seg til antikkens begeistring for vinguden Dionysos, som ble populær igjen på 1500-tallet, og kan forstås som et symbol på det vi skjuler oss bak, de ulike versjonene av livene våre som eksisterer parallelt.
Rent dekorativt minner maskemotivene fra Nasjonalmuseets samling om keramikkvasene Testa di Moro (maurhodet) fra TV-serien. Til dem knytter det seg en historie om det å bli ført bak lyset av en utro kjæreste.
Og midt i en av de erotiske scenene som utspiller seg mellom Albie og Lucia, støter vi på et motiv av Den hellige Sebastian. På dette tidspunktet er Albie uvitende om at Lucia er prostituert og hvordan hun skal komme til å utnytte ham etter hvert som forholdet deres utvikler seg. Like etter sniker Lucia seg inn på rommet til Albies bestefar for å ta en dagen derpå-dusj. På vei ut legger hun merke til et maleri av Den hellige Lucia og gjør korsets tegn, som om hun ber om tilgivelse for sine synder. Både Den hellige Lucia og St. Sebastian led martyrdøden under kristendomsforfølgelsene som pågikk da keiser Diokletian satt ved makten.
Som et illevarslende frempek ser vi vulkanen Etna ulme i bakgrunnen. Konfliktene nærmer seg et klimaks og sannheten er i ferd med å tvinge seg frem.
«We gotta get the F-ck out of here!”
Lik det dødelige basketaket som fant sted mellom Antaeus og Herakles i antikkens myter, kulminerer dramaet i et overmodent oppgjør mellom Ethan og Cameron.
Michel (d.e) Corneilles fortolkning av kampscenen mellom de to alfahannene er tegnet i èn stor halvsirkelformet bevegelse. Den starter i Herakles` knyttneve øverst i midten av motivet og ender nederst til høyre der det ligger et villsvin med bena til værs. Villsvinet er et symbol på griskhet; en av de syv dødssyndene som fører til at det som skulle være en siste hyggelig svømmetur før hjemreisen, blir en svært ubehagelig overraskelse for en av hotellets badenymfer.
Og her ender andre sesong av «The White Lotus». Nå er det Østens mystikk, og helt sikkert andre fascinerende referanser fra kunsthistorien som står for tur.
Dersom savnet etter renessansen og barokken skulle melde seg underveis i sesong tre, kan du vurdere et opphold på Villa Tasca til 60 000 kroner natten. Eller ta en titt i Nasjonalmuseets samling med verk som knytter seg til symbolikken, tematikken og det estetiske universet som TV-seriens andre sesong springer ut av:
Mange av tegningene og de grafiske arbeidene i oversikten ble vist under pop-up arrangementet «Tause vitner» i Nasjonalmuseets studiesal i 2023. Flere av dem blir igjen å se i pop-upen om den klassiske arven i samlingen, som vises 19. mars 2025.
Kilder
Cherine Fahd og Sara Oscar. 2022. Artworks are more than just plot clues in The White Lotus season 2 – they are the show’s silent witnesses. Desember. Senest hentet eller vist den 13. januar 2023. https://theconversation.com/artworks-are-more-than-just-plot-clues-in-the-white-lotus-season-2-they-are-the-shows-silent-witnesses-196374.
Cronblad Krosshus, Tone. 2008. Teatermaskens former og funksjoner - en maskehistorie. Masteroppgave i teatervitenskap ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk. Oslo: UiO.
Cutler, Lucy. The Monkey in Art. From symbolising sensory pleasure to poking fun at the follies of mankind: Lucy Cutler on the role of the monkey in art. Senest hentet eller vist den 29.mars 2023. http://www.artandarchitecture.org.uk/insight/cutler_monkey/cutler_monkey01.html
Giorgi, Rosa. Zuffi, Stefano (red.). 2006. European Art of the Seventeenth Century. California: The J.Paul Getty Museum.
Hall, James. 1979. Dictionary of Subjects & Symbols in Art. Revised edition. Cambridge: The University Press.
Impelluso, Lucia. Zuffi, Stefano (red.). 2002. Gods and Heroes in Art. California: The J. Paul Getty Museum.
Lasansky, D.M. (red.) 2014. The Renaissance. Revised, Expanded, Unexpurgated. Pittsburgh og New York City: Periscope Publishing. Ltd.
Løwe, Anna. 2023. Serien tok verden med storm: Nå kan du overnatte på en helt spesiell location fra The White Lotus. Februar. Senest hentet eller vist den 10. april 2023. https://bo-bedre.no/kunst/storbyguide/serien-tok-verden-med-storm-na-kan-du-overnatte-pa-en-helt-spesiell-location-fra-the-white-lotus.
Sandnes, Svein. 2021. Barokken. Februar. Senest hentet eller vist den 5. april 2023. https://ndla.no/nb/subject:a6b56b7e-2149-4216-92b6-3095feb870f3/topic:1751a0bf-57ae-408e-99f1-1c0d2ae89455/resource:1:60592.
Zuffi, Stefano. 2006. European Art of the Sixteenth Century. California: The J.Paul Getty Museum.
Tause vitner: Kunstreferansene i The White Lotus – Nasjonalmuseet