Lul Krag i stort format

Tegninger i stort format, noen opptil fire meter, viste motiver av vestlandsnatur med fjell og fossefall, og det vakre Baroniet fra 1600-tallet. På gulvet bredte arkene seg ut i salene der J.C. Dahls, August Cappelens og Thomas Fearnleys landskapsmalerier tidligere ble vist. På «historisk grunn» i norsk kunsthistorie kom Krags visjonære landskapsskildringer til syne. Langs veggen stod fremdeles Fearnleys Utdøende urskog fra 1852.

Blant tegningene som ble rullet ut var noen kjent fra utstillingen av Krag i Blaafarveværket sommeren 2019, mens andre hadde vært nedpakket og gjemt i tiår. Synet var overveldende, det var som å bli dratt inn i et eget univers, gjenkjennelig og drømmeaktig på en gang. Teknikken og formatet imponerer, med sikker hånd har hun fanget helheten i landskapet, samt evnet å få frem de små detaljene, blader og blomster.

Krag er et eksempel på en kvinnelig kunstner som har stilt ut og blitt diskutert i sin samtid, men som mer eller mindre har forsvunnet ut av kunsthistorien. Utstillinger på Galleri Albin Upp på Briskeby og Blaafarveværket har bidratt til å få dette egenartede kunstnerskapet frem i lyset igjen. I det nye Nasjonalmuseet vil hun være representert i den faste samlingsutstillingen.

Da Krag holdt sin første separatutstilling hos Blomqvist i 1922 ble hun rost opp i skyene av Dagbladets kritiker og Edvard Munchs venn, Jappe Nilssen. Han så henne som en arvtager etter Harriet Backer, bemerket hennes malerier, men fremhevet spesielt tegningene i kull og tusj, utstilt i sidekabinettet, for sin «japansk enkelhet og monumentalitet».

Da Krags venninner, kunstnerne Else Christie Kielland og Agnes Hiorth arrangerte Krags minneutstilling i 1957, et år etter hennes død, var det de store kull- og tusjtegningene de la vekt på som Krags bidrag til norsk kunsthistorie. Det var også disse som var hovedfokus i Blaafarveværkets utstilling av Krag sommeren 2019.

Tidlig på 1930-tallet skjedde en vending i Krags kunstnerskap. Hun tilbragte somrene i Rosendal, og i 1933 bosatte hun seg der. Her ble vestlandsnaturen og omgivelsene rundt Baroniet hennes motiv. Samtidig ble hun introdusert for kinesisk kunst, og det gjorde intrykk på henne. I sin dagbok skrev hun om hvordan kinesisk kunst resonnerte i henne: 

«Jeg lærte at den livsfjernhed jeg selv havde var grund for den gamle Kinas Kunst – som jeg siden har lært hvordan deres hele livsfilosofi og religion stemmer sammen med min egen tro. »

Lul Krag. Fra Sverre Følstads tekst, Den lyse enkelhets maler i utstillingskatalogen Lul Krag og Tone Indrebø, 2019.

I den kinesiske kunsten fant hun ikke bare et uttrykk og en teknikk til å skape det hun ønsket, men også en naturfilosofi. Inspirert av kinesisk kunst fremstilte hun naturen og arkitekturen med kull og tusj på papir. Med oppsiktsvekkende ferdighet håndterte hun ark i stor skala.

På utstillingen i Bergen Kunstforening i 1936 dekket hun veggene med tegninger fra gulv tak. Også veggene i hjemmet med atelieret i Skålaveien i Rosendal ble veggene dekket at storskala tegninger med motiver fra Rosendal.

Lul Krag skildret vestlandsnaturen med en egen innlevelse, for landskapets storhet, men også de mange små detaljene. Krags visjonære landskapsskildringer er enestående i norsk kunst. Nasjonalmuseet gikk til innkjøp av fem store tegninger av Krag.  

Se Lul Krag i Nasjonalmuseets digitale samling.

Sverre Følstad, «Den lyse enkelhets maler» i Tone Sinding Steinsvik, Sandra Lorentzen og Sverre Følstad, Lul Krag og Tone Indrebø (Modum: Stiftelsen Modums Blaafarveværk, 2019), 61.

Magne Malmanger, Lul Krags Rosendal (Rosendal: Baroniet Rosendal, 1990).

Arvid Møller, Lul Krag 1878–1956. En kunstens prestinde (Oslo: Galleri Albin Upp, 2014)

Tone Sinding Steinsvik, Sandra Lorentzen og Sverre Følstad, Drømmen om en hage. Nordiske hagemotiver(Modum: Stiftelsen Modums Blaafarveværk, 2017)