En glemt banebryter

Akademiet i London

Hun søkte om opptak på den tradisjonsrike og prestisjetunge mannsbastionen Royal Academy, og var den andre kvinnen noensinne som ble tatt opp på arkitektlinja der.

Det var gratis å gå på akademiet, men det var overhodet ikke gratis å leve i London. For å finansiere oppholdet, og dessuten utvikle seg som arkitekt, søkte Grøntoft om arbeid på arkitektkontor. I Kristiania hadde hun allerede vært ansatt to forskjellig steder, men i London ble kvinnelige arkitekter sett på med fiendtlighet og mistenksomhet.

Bjølstad gård i Gudbrandsdalen

Før Grøntoft reiste til London var hun elev ved Kunst- og Haandverksskolen i Kristiania, hvor hun fulgte undervisningen til Hermann Schirmer. Han introduserte studentene for byggeskikken i ulike avsondrede dalstrøk på Østlandet gjennom en serie populære studieturer. Grøntoft var med til Sel i Heidal, til storgården Bjølstad. Hun målte opp et digert stabbur, det samme som alle studentene poserte foran på fotografiet.

Sandsgården er det første kjente eksempelet på at en kvinne fikk et arkitektoppdrag i Norge, men antagelig er det flere vi ikke kjenner til. Samme år som Grøntoft fikk oppdraget ble nyheten om at en kvinnelig arkitekt skulle etablere seg i Kristiania, trykket i aviser over hele landet. Som vanlig i perioden ble ikke den omtalte kvinnen nevnt ved navn, så vi vet ikke hvem det er.

Forhåpentlig vil ny forskning kunne identifisere henne, siden hun antagelig var den første kvinnen i Norge med eget kontor. Det var nok ikke Grøntoft som var omtalt, for på dette tidspunktet planla hun reisen sin til London.

Studier i Paris

I 1903 reiste Grøntoft til Paris og fulgte undervisningen ved École des Beaux Arts. Vi vet mindre om dette oppholdet enn om da hun var i London, men vi har en serie fantastiske studier fra denne tiden:

Jobb i Malmø

I 1904 flytta Grøntoft til Malmø, hvor hun hadde fått jobb som «førstearkitekt» hos byarkitekt Salomon Sörensen. Her var hun faktisk den best lønnede av de ansatte, og hadde menn under seg på kontorets rangstige. I løpet av årene i Malmø hadde hun også egne oppdrag, som Villa Friis. Villaen i Tudor-stil er dessverre revet. Bildene er tatt mens huset var helt nyoppført og hagen enda ikke ferdig anlagt. Arkitekten selv, som også hadde ansvaret for oppføringen, kan ses på trappa i bakgrunnen, kledd i en mørk kjole. 

Etablert i Drammen

De fleste kvinnelige arkitektene i Grøntofts generasjon sluttet å arbeide når de fikk barn, men Grøntoft var et unntak og en foregangskvinne også her. I 1908 giftet hun seg med Nils Raknerud og etablerte seg med ham i Drammen. Vi har enda ikke en komplett oversikt over arbeidet hennes fra byen, men antagelig var det mest villaer. I tillegg var hun også jurymedlem og sakkyndig i komiteer. Hun tegnet også et hus til seg selv og familien, men prosjektet ble aldri realisert. Hjørdis Grøntoft Raknerud døde av spanskesyken i 1918, 40 år gammel.  
 
Siden falt hun helt ut av historien, inntil hun ble gjenoppdaget av Heidi Froknestad ved Mjøsmuseet. I 2016 ble en stor del av Grøntoft Rakneruds bevarte tegninger innlemmet i Nasjonalmuseets samling, som en gave fra barnebarna hennes.