Tekst av Anita Rebolledo, kurator formidling
Flere av Ryggens verk var direkte reaksjoner på politiske begivenheter som skjedde i hennes levetid. Et eksempel er Fiske ved gjeldens hav fra 1933. Verket tar for seg de harde betingelsene som folk levde under da den store depresjonen rammet Norge på 1930-tallet.
Ryggen vokste opp i et arbeidermiljø i Malmö, og utdannet seg til lærer. Hun underviste på dagtid, og tok samtidig kveldsstudier i tegning og maling hos kunstneren Fredrik Krebs på Tekniska skolan i Lund.
På studietur i Dresden møtte hun sin fremtidige ektemann, kunstneren Hans Ryggen. Det unge paret flyttet til Norge, til Ørlandet i Trøndelag.
Hannah Ryggen
- Født 21. mars 1894 i Malmö.
- En av de fremste vevkunstnerne i Norge.
- Nasjonalmuseet har 17 verk i samlingen.
- Døde 2. februar 1970 i Trondheim.
Potteblått
Både i vevteknikk og valg av materialer var Ryggen selvlært. Hun tok ofte kontroll over hele den kunstneriske prosessen – kardet, spant og farget garnet selv. Med ull farget av planter, og med aktuelle politiske motiver, bidro hun til å løfte billedveven fra husflid til kunst.
Potteblått, også kalt «pissblått», ble hovedfargen i teppene hennes og stod for det positive i livet, lengsler og drømmer. Hennes forkjærlighet for denne fargen kommer frem i blant annet selvportrettet Potteblått.
For å få den vakre blåfargen på garnet brukte hun urin. «Pisshinken» sto derfor alltid klar for gjestene.
Aktivistiske verk
Kampen mot krig, fascisme og sosial urettferdighet preget verkene til Ryggen på 1930-tallet. To av Ryggens mest kjente verk i Nasjonalmuseets samling har sitt utspring fra borgerkrigen i Spania: Gru og Spania. I Gru tok hun for seg borgerkrigens grusomme bombinger av byer, med sivilbefolkningen som målskiver.
Hannah Ryggen, «Gru. Fra borgerkrigen i Spania», 1936 Foto: Nasjonalmuseet © Hannah Ryggen / BONO
Hannah Ryggen, «Spania», 1938 Foto: Nasjonalmuseet © Hannah Ryggen / BONO
Hannah Ryggen, «Morgengry» også kalt «Hitlerteppet», 1936 Foto: Nasjonalmuseet © Hannah Ryggen / BONO
Da krigen kom til Norge i 1940 ble Ryggen personlig rammet da mannen hennes ble arrestert, og satt i Grini fangeleir. Dette er tema for i billedveven Grini. Under krigsårene vevde Ryggen flere tepper der hun protesterte mot tyskernes maktmisbruk og hedret nordmenn som gikk i døden for friheten.
Evig aktivist
I 1958 fikk Ryggen i oppgave å lage et verk til Erling Viksjøs nye regjeringsbygg, Høyblokka i Oslo. Dette resulterer i det store billedteppet Vi lever på en stjerne. Det nakne paret og barna symboliserer livets evige fornyelse.
Drøye 50 år etter at teppet ble montert i Høyblokka, fikk det fornyet aktualitet da Norge ble utsatt for et terrorangrep fra en nordmann med fascistisk og nazistisk ideologi, tankegods som Ryggen kjempet mot i sitt kunstneriske virke.
Hele sitt liv var Ryggen en opprører og fredsforkjemper. Selv etter hennes død fortsetter verkene hennes å inspirere oss til å stå sammen og bekjempe urett, maktovergrep og menneskelig fornedring. Du kan oppleve flere av Ryggens verk i samlingspresentasjonen i Nasjonalmuseet.
