Tekst av kurator Stephan Kuhn
Sent på 1500-tallet var Antwerpen en av de største og rikeste handelsbyene i Europa med over hundre tusen innbyggere. Byen var sentrum for ull- og tekstilhandel, diamanter, krydder, bankvesen og boktrykkerkunst. Kunsten florerte, og et åpent kunstmarked ble etablert i 1460. Her var det et stort utvalg av ulike varer, fra panelmaleri, skulptur og bøker til veggtepper.
Flere av de store kunstnerne fra denne perioden arbeidet eller ble utdannet i byen. Senere ble Amsterdam det dominerende handelssentrumet i de nordlige Nederlandene, og Utrecht og Harleem utviklet seg også til kunstsentre. Økonomi, handel og religion endret byer, områder, og kunstnermiljøer. Mangfoldet i tegnekunsten blomstret, og motivene kunne variere fra landskap og dyr til hverdagsliv, mytologiske, allegoriske og bibelske scener.
Nasjonalmuseets samling
Nasjonalmuseet har en stor samling eldre utenlandske mestertegninger som er enestående i norsk sammenheng. I samlingen finnes litt over 250 tegninger som ble laget av kunstnere i de nederlandske provinsene, det nåværende Belgia og Nederland, på 1500- og 1600-tallet.
Opprinnelsen til Nasjonalmuseets samling av grafikk og tegning, Kobberstik- og Haandtegningsamlingen, ble opprettet som en privat stiftelse i Christiania i 1877. Private samlinger som ble skjenket eller kjøpt på 1890-tallet bidro med størsteparten av de nederlandske og flamske tegningene.
Landskap
Oppe på høyden vises et lite hus og en mann på hest i forgrunnen. Kuer og sauer går rundtomkring, og to gjetere står ved siden av et tre. Til høyre åpner det seg et bakkelandskap, med utsikt. Den lille landskapstegningen av Pieter Bruegel den eldre er et høydepunkt i Nasjonalmuseets samling. Verket tilhører en gruppe av de tidligste Bruegel-tegningene, som kan dateres til 1552. Dette året var han på reise til Italia, og i 1553 var han i Roma. Tegningen framstiller imidlertid ikke et realistisk landskap, men viser til ulike motiver som han muligens oppdaget under reisen.
Flere kunstnere skildret imaginære landskap, men et landskap av Jan Brueghel den eldre, sønnen til Pieter Bruegel den eldre, viser derimot sannsynligvis et reelt landskap, selv om det er vanskelig å si eksakt hvor stedet er.
I norsk sammenheng er landskapstegningene av den nederlandske kunstneren Allaert van Everdingen (1621–1675) særlig interessante. Det er kjent at van Everdingen reiste til Norge, selv om mytene omkring selve reisen sannsynligvis ikke er helt sanne.
Ifølge Arnold Houbrakens De groote schouburgh der Nederlantsche konstschilders og schilderessen (Det store teater av Nederlandske malere) fra 1719, kom Allaert van Everdingen ut for en storm på reise mot Baltikum og strandet utenfor norskekysten. Det er mer sannsynlig at han reiste med et handelsskip fra Nederland til Norge, og det var flere handelsforbindelser mellom Norge og Nederland som hadde eksistert helt siden middelalderen. Selv om landskapstegningene ikke viser et identifiserbart topografisk sted, forener de flere motiver av det nordiske landskapet, som tømmerhus og tømmerkirke ved elven, som i Nasjonalmuseets tegning.
Slike motiver ble populære i Nederland og dannet grunnlaget for en egen sjanger innen landskapsmaleri. I 1650- og 1660-årene laget Jacob van Ruisdael (1628–1682), som trolig ikke reiste til Norden selv, landskaper inspirert av nordiske fjell, fosser og skog. Disse nederlandske mestre – særlig van Ruisdael – ble etter hvert viktige forbilder for Johan Christian Dahls (1788–1857) romantiske landskapsmalerier.
Religiøs konflikt og bibelske motiver
Oppblomstringen av kunst og handel sammenfalt med en tid preget av store religiøse konflikter mellom katolikker og protestanter. Flere kunstnere flyttet fra hjembyene sine for sin tros skyld, enten til det protestantiske nord eller til det katolske sør.
Bibelske motiver og hendelser forblir et populært motiv utover 1600-tallet. Særlig i de protestantisk pregete nordlige nederlandske provinsene blir scener fra det gamle testamentet brukt, gjerne som forbilder eller som kommentar til egen tid.
Men også tradisjonelle motiver blir fortsatt framstilt: En nokså stor tegning av Jan Harmensz. Muller viser dommedag. En annen tegning av Abraham Bloemaert viser englene, som bringer budskapet om Kristi fødsel til hyrdene på marken. Blant hyrdene sitter en kvinne med barn. De blir overrasket av en engel som stiger ned fra himmelen. Tegningen ble utført i penn og lavering med enkelte strøk i hvit gouache for å fremheve belysning.
Mytologiske motiv
Interessen for mytologiske fremstillinger på 1500- og 1600-tallet er godt representert i Nasjonalmuseets samling. Tegningen tilskrevet Bartholomeus Spranger (1546–1611) fremstiller guden Zevs. Bruken av flere kjennetegn for Zevs, som tordenkiler og ørn samt et tilpasset astronomiske symbol til guden i underkant av bildet, kan peke på et blad i en serie med flere framstillinger av gresk-romerske guder.
Muligens var tegningen ment som et forlegg for et kobberstikk. Slike forlegg laget Spranger vanligvis i penn og lavering. Vi kan skimte et kvadratraster i grafitt, som har vært brukt til å overføre motivet til et annet medium
En av de mest kjente tegningene fra Nasjonalmuseets samling framstiller Paris’ dom. Joachim Wtewael (1566-1638) viser tegningens hovedmotiv i mellomgrunnen, som del av et skoglandskap, mens en gruppe med allegoriske figurer, som framstiller overflod og elv, tar plass i forgrunnen til venstre.
Også her finnes et kvadratraster i grafitt som peker på tegningens funksjon som forlegg (forbilde) for et maleri. Totalt sett er det minst tre malerier av Joachim Wtewael som kan kobles til dette forlegget.
Hva var tegningenes funksjon?
Tegninger fra 1500- og 1600-tallet har ulike funksjoner. Flere er i forskjellig grad studier eller arbeidsskisser som forberedelse til malerier. I denne kategorien tilhører en tegning av Peter Paul Rubens. Den viser et spedbarn, en liggende gutt på et teppe. Stephan Tschudi-Madsen foreslo i 1953 at tegningen er en studie til et Rubensmaleri i samlingen til fyrstene av Liechtenstein, som fremstiller den mytologiske scenen av Eriktonius’ oppfinnelse av Kekrops døtre.
Den nøyaktig utførte tegningen i rødkritt står i kontrast til de rask utførte tegningene på begge sidene av arket. Scenen på baksiden ble tolket som en kampscene fra en uidentifisert mytologisk hendelse, mens forsiden viser apostlene rundt Marias grav. Slike raske tegninger kan være ment som en første idéskisse, eller som visningseksemplar for medarbeidere i verkstedet.
Studier og skisser etter verk av andre kunstnere tilhører også kategorien verkstedtegninger. Disse ble brukt til inspirasjon og opplæring av medarbeidere, men også til å huske ulike fremstillingsmåter og komposisjoner. I tillegg til slike verk, som ble brukt som forlegg eller skisser i kunstnerens atelier, finnes det tegninger som kan anses som selvstendige arbeider, gjerne solgt til samtidens samlere.
Hverdagsliv og sjanger
Nederlandsk maleri på 1600-tallet er kanskje mest kjent for sine sjangermotiv: Scener fra fester, banketter, drikkescener, bondescener, markedsscener eller interiører, gjerne med humoristisk undertone. Slike framstillinger hadde ofte mer enn én betydning og formaner betrakteren til en god livsførsel. Men samtidig blir de også i samtiden elsket og samlet på grunn av det morsomme og gjenkjennelige innholdet.
En tegning av en kvinne som spinner er en nyervervelse som kom inn i Nasjonalmuseets samling i 2020. Tegningen er tilskrevet Geertruydt Roghman (1625–1657). Sammen med sine søsken arbeidet Geertruydt i verkstedet til sin far og laget kobberstikk etter forlegg av hennes bror Roelant. En serie på fem kobberstikk, som viser arbeidende kvinner i interiør, har hun signert tydelig i platene: «Geertruyt Rogman invenit et Sculpsit».
Tre kobberstikk i Roghmans serie viser kvinner (med barn) opptatt av spinning og sying, mens ett viser en kvinne opptatt med matlaging og oppvask. Framstilling av kvinner i interiør, opptatt av håndarbeid eller framstilt med barn, var populære tema innen sjangermaleri, mens framstilling av husarbeid som matlaging og oppvask er derimot sjeldne. Geertruyd er et eksempel på en kvinne som jobbet i familiebedriften, noe som ikke var uvanlig i Nederland på 1600-tallet. Ifølge kunsthistorikeren Ronni Baer forteller samtidens kilder om kvinner fra middelklassen som arbeider i familiebedrifter, mens kvinner fra lavere klasser gjerne jobber som hushjelp for velstående.
Sjangerscener som ved første øyekast viser hverdagsmotiver, ble særlig laget til det velstående borgerlige bymiljøet. Men bildene var ikke bare for de høyeste sosiale lag. Inventarlister viser blant annet fiskeselgeren Grietje Tijmans fra Amsterdam og hennes mann, som i 1645 hadde 18 malerier i besittelse. Reisende fra utlandet ble overrasket over mengden av malerier, grafikk og tegninger, som fantes blant vanlig folk. Å samle på kunst var trolig en del av bykulturen, og også i enklere folks hjem fantes det enklere eller folkelige kunstverk eller reproduserte grafiske verk på vegg.
Kilder:
- Sidsel Helliesen, Nederlandske tegninger i Nasjonalgalleriet (ca. 1600–ca. 1700). (Oslo, [1976]).
- Nils Messel, «Kobberstikk- og håndtegningsamlingen i Christiania. Utdrag fra en dannelseshistorie», Historiens avtrykk: Kobberstikk- og håndtegningsamlingen. En jubileumsutstilling (Oslo: Nasjonalgalleriet, 2002)
- Bodil Sørensen, Kunstsamlermiljøet i Kristiania i 1870- og 80-årene, Kunst og Kultur, 1996, 66–105.
- Bodil Sørensen, Gamle mestertegninger fra Sophus Larpents samling (Oslo: Nasjonalgalleriet, 1999)
- Ronni Baer, «Women at work», Class Distinctions. Dutch Painting in the Age of Rembrandt and Vermeer. (Boston: MFA Publications, 2015)
- Arnold Houbraken, De groote schouburgh der nederlantsche konstschilders en schilderessen […], bind 2 (2. utgave, Haag, 1753)
- Christi M. Klinkert, «The Life and Work of Allart van Everdingen» Allart van Everdingen. Master of the rugged landscape. (Rotterdam: Nai010 Publishers, 2021), 19–21.
