Den ikoniske Artemisia Gentileschi

Artemisia Gentileschi er kanskje aller mest kjent for sine dramatiske bilder av Judit som halshogger Holofernes, et av historiens mest bloddryppende lerreter.

Hun var ikke den eneste som malte dette motivet i sin tid. Mange tidligere og samtidige kunstnere hadde festet historien fra Det gamle testamentet til lerretet. Også Caravaggio, en generasjon eldre enn Gentileschi, er kjent for sin versjon. Men Artemisia Gentileschis versjon skiller seg ut blant de mer eller mindre samtidige gjengivelsene av motivet. Kvinnene har konsentrerte ansiktsuttrykk og man får inntrykk av styrken som må til i en situasjon som denne. Ermene er rullet opp og blodet fosser nedover lakenet, i motsetning til hos Caravaggio, hvor det er langt mindre blod og større distanse mellom Judit og Holofernes. Det hører med til historien at Gentileschi malte sin første versjon av motivet året etter at hun hadde blitt voldtatt av farens kollega.

– Samlet sett var hun mer ytterliggående, men også mer nyansert enn de fleste av sine samtidige, sier Nina Gram Bischoff, som har skrevet en masteravhandling om et av Judit-verkene i Nasjonalmuseet, og nå fortsetter å forske på Artemisia Gentileschi.

Hun mener at Artemisias mange versjoner av Judit-temaet skiller seg ut. Både fordi hun malte scenene så blodige, og fordi hun i en rekke andre malerier av scener etter drapet skildret den psykologiske spenningen og kvinnenes indre følelser. Hun fikk fram både det ytre og det indre dramaet.

– Artemisia Gentileschi var en særlig talentfull og modig maler, med en fremragende karriere og et usedvanlig liv. Arven etter henne – særlig hennes historiske kvinneskikkelser – er fremdeles en stor inspirasjon over 400 år senere, sier Gram Bischoff.

Artemisia Gentileschi utmerket seg i egen levetid. Dette var en tid da kvinner ikke en gang fikk bevege seg fritt i Roma. Til tross for at hun var kvinne og til tross for mye motgang, ble hun en anerkjent kunster.

I likhet med flere av kvinnene som var aktive kunstnere på denne tiden, startet hun som elev hos sin far. Hun studerte og kopierte motivene hun så i farens bilder.

Artemisia Gentileschi hadde senere sitt eget atelier og kunsten hennes ble kjøpt av mektige mennesker, som Cosimo II de'Medici, storhertug av Toscana og Filip IV av Spania.

Artemisia Gentileschi er også et forbilde for kvinner på grunn av sin selvhevdelse og forståelse av egen verdi: «Vi vet fra brevene hennes at hun var opptatt av å behandle og betale kvinner rettferdig. Hun var en smart businessdame og forlangte for eksempel mer i betaling for bilder med flere figurer», skriver Katy Hessel i The Story of Art. Without Men (s. 39). Hessel står også bak podkasten The Great Women Artists, der Artemisia Gentileschi har vært tema i flere episoder.

– Å få jobbe med et maleri som er nærmere 400 år gammelt og som vi vet veldig lite om, betyr at jeg får være både konservator og detektiv!

Senior malerikonservator Thierry Ford har nettopp startet på et omfattende arbeid. Ut året, og muligens lenger, skal han jobbe med Artemisia Gentileschis Den angrende Maria Magdalena fra ca. 1640. Maleriet trenger omfattende konservering, for å bedre tåle tidens tann og kunne stilles ut for kommende generasjoner i Nasjonalmuseet. Når vi først tar bildet ned fra veggen for en stund, gir det muligheter til forskning på alt fra maleteknikk og tidligere utført konserveringsarbeid, til bildets oppbygning og proveniens. Maleriet skal røntgenfotograferes og ses nøye med både lupe og mikroskop. Kanskje oppdager vi også noe nytt om pioneren Artemisia Gentileschi?

Susanna er sentral i den greske oversettelsen av det gamle testamentet og i Daniels bok i Bibelen. Hun beskrives som svært vakker og var gift med Joakim i Babylon. To av menighetens eldre menn forsøker å forføre henne når hun tar et bad, men hun avviser dem. De er rasende og hevngjerrige og anklager henne for ekteskapsbrudd. Mange kunstnere har gjennom tidene framstilt Susannas møte med de eldre mennene.

–  Kunsthistoriker Mary Garrard var den første til å påpeke hvordan Artemisia Gentileschi løste motivet annerledes enn sine kolleger. I mange andre versjoner av overgrepet, er den gifte kvinnen framstilt som flørtende og forførende. Som om hun selv inviterer både dem og de som ser på, til fest. Det synes å handle mer om en unnskyldning for å male en naken kvinne, enn å framstille overgrepet.

 Artemisias Susanna er annerledes.

– Med vridd kropp, et fordreid ansiktsuttrykk, avvergende gester og åpen munn, roper hun ut sin fortvilelse og sier klart nei, sier Gram Bischoff.

I takt med ny kunnskap og funn av tidligere ukjente bilder, har interessen for Artemisia Gentileschi eksplodert de siste årene. Ifølge Ellen Lerberg har feminismens inntog i kunsthistorien rettet oppmerksomhet mot en rekke mer eller mindre «glemte» kvinner, som Artemisia Gentileschi.

– Siden Mary Garrards store monografi om Artemisia Gentileschi kom i 1991 har interessen for henne bare økt. Det har kommet en rekke bøker, blitt arrangert flere utstillinger, laget spillefilm og skrevet romaner om Artemisia. Og sist, men ikke minst, hun er en utmerket kunstner!

Gram Bischoff anser henne som et feministikon.

– Omfattende internasjonal forskning har ført til at hun i dag er i ferd med å få sin rettmessige plass som en av de fremste malerne på 1600-tallet. Det har også gjort henne til den mest kjente kvinnen i eldre kunsthistorie.

Artemisia Gentileschis historie og bilder kan også knyttes til det samfunnet vi lever i, i dag, med #MeToo og innføringen av samtykkelover i flere land.

– Artemisia ble kunstner mot alle odds. Hun måtte slåss, også for å bli trodd, sier Gram Bischoff.

Hun viser med dette til den lange rettssaken som Artemisia gjennomgikk i Roma i 1612, etter å ha blitt voldtatt av farens malerkollega, Agostino Tassi året før. For å bevise sin egen sannferdighet, ble hun blant annet utsatt for tortur under avhørene, med tommeskruer. En fortvilende situasjon for en kunstner som var avhengig av hendene.

Tassi ble funnet skyldig og forvist fra Roma, men på grunn av hans mektige venner, ble straffen aldri fullbyrdet. For Artemisia Gentileschi var dommen allikevel en viktig seier. Uten voldtektsdommen, ville hennes muligheter til å gifte seg og familiens rykte, blitt sterkt svekket.

– Artemisia trosset mye motgang. Hun styrte etter hvert sine egne verksteder både i Firenze, Roma og Napoli og ble en pioner som utfordret den trange kvinnerollen i motreformasjonens Italia, forteller Gram Bischoff.

Artemisia Gentileschis betydning som kunstner som også var kvinne, i en tid der dette ikke akkurat var vanlig, er stor.

– Det er i dag, i alle fall i den vestlige verden, en større selvfølge at menn og kvinner har like muligheter til utdanning og arbeid. På 1600-tallet var det strenge restriksjoner for hva en kvinne kunne og ikke kunne gjøre. Ved å bli kjent med Artemisia Gentileschis kunst, kan man kanskje bedre forstå at menn og kvinner med like muligheter, kan oppnå like gode resultater, sier Lerberg.

Fire-fem bilder høres kanskje ikke ut som særlig mange. Men, med tre malerier som er tilskrevet Artemisia Gentileschi og et fjerde som antakelig har vært et samarbeid med faren, Orazio Gentileschi, har faktisk Nasjonalmuseet en av de største Artemisia-samlingene utenfor Italia.

Verkene favner både tidlige og senere bilder. Det nyeste tilskuddet kom til samlingen i 2022, som et langtidslån fra Sparebankstiftelsen DNB. Judit og tjenestekvinnen med Holofernes' hode er trolig malt i 1639 eller 1640 og er signert av Artemisia. Bildet er antakelig malt på den tiden da Gentileschi var ved hoffet til kong Charles 1 i London. Hun hadde da reist fra Napoli for å assistere sin far.

I en artikkel i Storia dell'Arte har den italienske barokkspesialisten Gianni Papi også foreslått at bildet Det avbrutte stevnemøtet, som hittil har vært tilskrevet Rutilio Manetti, faktisk er malt av Artemisia Gentileschi.

Senior malerikonservator Thierry Ford er heldig. Konserveringsjobben med Den angrende Maria Magdalena blir hans andre nære møte med Gentileschis bilder som konservator. Han har tidligere jobbet med det ikoniske Judit og tjenestekvinnen med Holofernes' hode fra ca. 1608–1612, som du finner i Nasjonalmuseets samlingspresentasjon. Bildet skal være malt av Orazio Gentileschi. Nasjonalmuseet tilskriver Artemisia assistentrollen. Noen strides om hvem av de to som skal gis mest kred for akkurat det bildet. Men, det er en historie til en annen gang ...

– Å få jobbe med to svære bilder av Gentileschi er stort for meg som konservator, sier Ford, som ser fram til hva prosessen kommer til å avdekke om både kunstneren og verket.

Ford forteller at bildet har mange gamle skader. Det har også vært «offer» for omfattende restaurering.

– Dette betyr at mye av dybden i bildet er borte. Vi må retusjere en del for at det skal gjenvinne sitt opprinnelige utseende, forteller Ford.

Gram Bischoff ber oss legge merke til detaljene når vi ser på bildene til Artemisia Gentileschi. Kontrastene mellom lys og skygge, stoffligheten og detaljrikdommen i tekstilene og de elegante smykkene, som de man ser i Judit og tjenestekvinnen med Holofernes hode.

– Det er også lett å bli grepet av de sterke emosjonene i hennes malerier – i et spenn fra raseri til melankoli. I denne spennvidden av malte følelser overgår hun både faren Orazio og de fleste av sine samtidige, sier Gram Bischoff.

Følg med på Nasjonalmuseets Facebook og Instagram for mer om konserveringen av Den angrende Maria Magdalena i tiden framover!

• Samtaler og e-postutveksling med senior malerikonservator i Nasjonalmuseet, Thierry Ford våren 2023
• E-post-utveksling med seniorkurator formidling i Nasjonalmuseet, Ellen Lerberg, juni 2023
• E-post-utveksling og samtale med kunsthistoriker og Gentileschi-forsker Nina Gram Bischoff, juni 2023
• Gina Siciliano, I Know What I Am. The Life and Times of Artemisia Gentileschi, 2019, Fantagraphics Books
• Katy Hessel, The Story of Art Without Men, 2022, Penguin
• https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/produsent/56325/artemisia-gentileschi
• https://www.nationalgallery.org.uk/artists/artemisia-gentileschi
• https://snl.no/Susanna_-_bibelsk_person

Mer om Artemisia Gentileschi og kunstverkene i Nasjonalmuseets samling