Tekst av senior kommunikasjonsrådgiver Ellisiv Brattfjord
Hvorfor valgte Bourgeois, som var godt opp i 90-årene da forespørselen kom på starten av 2000-tallet, å bidra med et kunstverk til et minnested for «hekser» langt nord i Norge? Hvordan ble prosjektet til? Hvorfor trenger vi egentlig å minnes trolldomsprosessene fra 1600-tallets Norge, i dag?
Nasjonalmuseet har tatt en prat med kunstneren Knut Wold, som var en sentral bidragsyter i det som skulle bli «heksemonumentet» i Vardø. Han kjente også Bourgeois personlig.
Louise Bourgeois
- Louise Bourgeois ble født i Paris 25. desember 1911
- Hun var aktiv som kunstner i over 70 år.
- Temaer i Bourgeois’ kunst er familierelasjoner, seksualitet og følelser som angst, sjalusi, ensomhet og sorg.
- Hun oppnådde anerkjennelse først sent i livet, i en alder av 71 år, med en stor utstilling på Museum of Modern Art i New York i 1982.
- I dag ses hun på som en av vår tids største kunstnere og hun har inspirert mange som har kommet etter.
- Bourgeois er kanskje mest kjent for store skulpturer av edderkopper, men har laget alt fra tegninger, grafikk og maleri, til installasjoner og performance.
- Bourgeois døde i New York 31. mai 2010, i en alder av 98 år.
- Nasjonalmuseet har 30 verk i samlingen av Bourgeois. Flere av disse er deponert av Sparebankstiftelsen DNB.
Hvordan lage et heksemonument
Vardø kommune tok kontakt med Nasjonale turistveger tidlig dette århundret, med et ønske om å fortelle om trolldomsprosessene i Finnmark, i forbindelse med at Vardø skulle være Finnmarks «tusenårsted». Tusenårssteder er steder som ble valgt ut for å markere et fylkes overgang til 2000-tallet.
Knut Wold arbeidet sammen med Nasjonale turistvegers kurator Svein Rønning og representanter fra den såkalte «tusenårskomiteen» i Vardø, om realiseringen av prosjektet. Sammen leverte Wold og Rønning en «ønskeliste» over kunstnere de gjerne ville ha med. De siktet mot stjernene. En stjerne de begge så seg ut, var ingen ringere enn Louise Bourgeois, på den tiden godt oppi 90-årene og sjelden utenfor leiligheten sin i New York.
– Jeg hadde møtt henne et par ganger før, så det var naturlig at jeg tok kontakt, forteller Wold, som blant annet hadde møtt Bourgeois i forbindelse med en av hennes kjente kunstnersalonger tidlig på 2000-tallet.
Han sendte frierbrev om prosjektet til Bourgeois høsten 2006. Brevet ble sendt sammen med omfattende dokumentasjon om trolldomsprosessene i Finnmark.
– Hvis vi får Bourgeois til å lage noe i Vardø, så må det være noe beskyttelse rundt det. Jeg visste hvem jeg kunne spørre om å lage dette, som også ville få henne til å ville bli med på det hele, forteller Wold.
Wold hadde samarbeidet med den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor tidligere. Da han foreslo et samarbeid med Louise Bourgeois for Zumthor, var ikke Zumthor vond å be. Bourgeois hadde samarbeidet med Zumthor om et mulig museum for sin egen kunst tidligere og Wold så for seg at hun ville være med. Men, han hørte ikke noe tilbake fra New York.
Han dristet seg til å ta en telefon. Han hadde tross alt fått kunstnerens personlige nummer. Telefonen ble besvart og det viste seg at brevet og dokumentene om Vardø rett og slett hadde blitt borte i posten.
– Jeg sendte dem alt på nytt og jeg tror ikke de kan hatt det hos seg én dag en gang, før de kontaktet meg, forteller Wold.
Bourgeois var umiddelbart interessert i prosjektet og var heldigvis også begeistret for tanken om et samarbeid med Zumthor. Dermed var Wolds drømmeduo komplett.
Men det skulle ta tid før prosjektet fikk fart.
«Heksemonumentet»
- Louise Bourgeois laget installasjonen The Damned, the Possessed and the Beloved til monumentet som også består av bygninger av den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor og tekster av den norske historikeren Liv Helene Willumsen.
- The Damned, the Possessed and the Beloved er navnet på installasjonen som Bourgeois bidro med.
- Du finner monumentet på Steilneset i Vardø.
- Monumentet er til minne om ofrene for trolldomsprosessene på 1600-tallet i Finnmark.
- Monumentet stod ferdig i 2010 og åpnet i 2011, ett år etter Louise Bourgeois’ død.
- Monumentet består av en firesidet glasspaviljong, der man finner Bourgeois’ installasjon, og en 125 meter lang Minnehall. Hallen er opplyst av 91 små vinduer, ett for hvert offer. Hvert offer har sin egen minnetavle, med tekster skrevet av Willumsen.
- Monumentet er en del av Nasjonale turistveger. Nasjonale turistveger er 18 utvalgte veistrekninger som går gjennom landskap med unike naturkvaliteter, langs kyst og fjorder, fjell eller fosser. Nasjonale turistveger markerer 30 år i 2023, med utstillingen RAST på Arkitekturhøyskolen i Oslo.
Hysteriske hekser og hevngjerrige handelsmenn
«Hun var levende opptatt av at overgrepene som skjedde for 400 år siden, foregår den dag i dag, og det var en av grunnene til at hun sa ja til å være med i prosjektet», skriver kurator Svein Rønning i Louise Bourgeois. Peter Zumthor. Steilneset minnested.
Bourgeois hadde mange spørsmål om menneskene som ble henrettet i Vardø. Hun var nysgjerrig på hvordan de ble valgt ut og fordømt, og på hvordan samfunnet rundt forholdt seg til dem.
– Jeg tror hun forbandt seg med de dømte, sier Wold.
Wold forteller at Bourgeois var opptatt av om de som ble dømt i Vardø ble sett på som hysteriske. Hysteri er et sentralt tema i mye av Bourgeois kunst. Blant annet i Arch of Hysteria fra 1993, som er utstilt i Nasjonalmuseet nå.
De som ble dømt til de «evige flammer» i Vardø var helt vanlige mennesker. Ifølge Wold ble folk gjerne angitt for å bedrive trolldom, av naboen eller en handelsreisende, enten på grunn av misunnelse eller som hevn for å ha fått en dårlig pris på det lokale markedet. Noen var falt i unåde hos kongen i København.
– Det kunne være praktiske, økonomiske og politiske årsaker til at folk ble angitt, sier Wold.
Noen anga også andre under press, for å selv slippe å bli torturert enda mer under avhør. Disse historiene interesserte Bourgeois.
Et monument blir til?
Den 96 år gamle Bourgeois ble invitert til Vardø, men orket ikke, forståelig nok, den lange reisen. Zumthor ble sendebud og fikk tilliten til å lage et forslag basert på egne befaringer.
– Han var ekstremt opptatt med andre prosjekter, men vi fikk til slutt reist opp sammen, sier Wold.
Skissene kom umiddelbart til gjennom Zumthors blyant på stedet. Ifølge Wold var Zumthor inspirert av fiskehjell som han så i Finnmark.
– Han ville ha alt så tynt som mulig, mimrer Wold og meddeler at det ble en utfordrende konstruksjon å få til å fungere i et værutsatt landskap.
Bourgeois ventet på Zumthors ideer i New York. Via sin manager, Wendy Williams, meldte Bourgeois at det begynte å haste. Når man nærmer seg 100 år, vet man ikke hvor lang tid man har til å skape monumenter. Etter litt ventetid kom det endelig skisser fra Zumthor.
– Hun ble nok litt overrasket da hun så utkastet til det lange, smale bygget, forteller Wold.
Bourgeois slet med å se for seg hvordan hun kunne få plass til sine skulpturer i det smale bygget.
– Vi hadde jo vært fornøyd om hun hadde kommet med et bilde eller noe sånt, meddeler Wold.
Men Bourgeois så for seg å lage noe annet, noe som ville trenge mer plass. Wold undersøkte om man kunne få laget et bygg til. Eller kunne man kanskje gjøre en del av bygget romsligere med et slags tilbygg? De så på en skisse som så ut som en slange hadde slukt en antilope, ifølge Wold.
– Jeg skjønner jo godt at Zumthor ikke ønsket å lage det.
Zumthor sa seg villig til å legge sitt eget smale bygg på is og heller konstruere et nytt bygg rundt kunstverket som Bourgeois ønsket å lage. Men det ville ikke Bourgeois gå med på, som likte de opprinnelige byggeskissene godt. Wold tror både Bourgeois og Zumthor likte tanken om kontrastene mellom hans smale konstruksjon og hennes tilsynelatende mer romslige installasjon. På dette tidspunktet var det ingen som helt visste hva Bourgeois tenkte å lage. Men så fikk de høre om planene.
Detalj fra Zumthors arkitektur på Steilneset. Foto: Knut Åserud / Vardø museum
Fra innsiden av den smale, lange delen av arkitekturen til Zumthor. Foto: Knut Åserud / Vardø museum
Hvis du besøker The Damned, the Possessed and the Beloved finner du Bourgeois’ installasjon i en egen glasspaviljong, ved siden av den lange, smale minnehallen. Verket består av en brennende stol i metall, med en evig flamme. Stolen er omgitt av sju store speil, som kan oppleves både truende og beskyttende.
– Man kan virkelig føle varmen fra flammen når man står i rommet, forteller Wold.
Jerry Gorovoy, Bourgeois mangeårige assistent og samarbeidspartner, har antydet at de fem flammende som spruter ut av stolen, kan være fem familiemedlemmer. Bourgeois vokste opp som en av fem i en familie og hun ble etter hvert også en av fem i sin nye familie, med mann og tre barn.
– Speilene reflekterer flammene, men de reflekterer også «her og nå» og vi som beveger oss rundt kunstverket. På denne måten blir tilskueren en del av selve kunstverket, forklarer Wold.
Ett av speilene er som på tivoli – bulkete.
– Du kjenner ikke deg selv helt igjen etter hvert. For hvert skritt du tar, så endrer konstellasjonen seg.
Louise Bourgeois, ‘’The Damned, the Possessed and the Beloved», 2010. Foto: Knut Åserud / Vardø museum © The Easton Foundation/BONO, Oslo 2023
Glasspaviljongen som huset Louise Bourgeois' ‘’The Damned, the Possessed and the Beloved‘’ på Steilneset I Vardø. Foto: Knut Åserud / Vardø museum
Louise Bourgeois, ‘’The Damned, the Possessed and the Beloved‘’, 2010. Foto: Knut Åserud / Vardø museum © The Easton Foundation/BONO, Oslo 2023
Hekseprosessene i Finnmark
- Finnmark er det fylket i Norge der det ble avsagt flest dødsdommer over påståtte hekser.
- 91 mennesker ble henrette t i Finnmark etter å ha fått dødsdommer for påstått trolldom. Flere ble brent på bålet.
- Flesteparten var kvinner.
- På 1600-tallet fryktet mange djevelen mer enn noe annet og man mente å se hans virke gjennom i vanlige mennesker, som med sine besvergelser skulle stå bak stormer, skipsforlis, sykdom og død.
- Flere konkrete historier om ofre for hekseprosessene i Finnmark fortelles på Steilneset: «Lisebeth Nilsdatter fra Gamvik tilsto godvillig i 1621 blant annet at hun hadde forsverget sin Gud, deltatt på samlinger på Omgang med drikk og dans og kastet trolldom over skip. Ingeborg, Peder Kroghs hustru, nektet først, men fløt som en dupp under vannprøven. Hun tilsto da å ha forgiftet fisk for en nabo. Hun ble torturert til døde. Margrete Jonsdatter tilsto i 1663 å ha deltatt på samling med dans, drikk og kortspill med Satan en sankthansaften på Domen. Synnøve Johannesdatter ble i 1678 dømt blant annet for å ha kastet trolldom på ei geit og forårsaket sykdommen som Anders Jensen døde av.»
Det ble til slutt to bygg. Ifølge kunstner og skribent Anne Karin Jortveit, var Bourgeois takknemlig for at Zumthor fikk henne til å se ideen sin fra utsiden: «He made me see the piece in the distance, against the sea. He made me see the piece in terms of the changing quality of light and weather», skriver hun i Louise Bourgeois. Peter Zumthor. Steilneset minnested.
Det ble ifølge Wold foreslått å henge opp de 91 rettsprotokollene for de som ble henrettet på Steilneset på 1600-tallet. Men Bourgeois ville ikke ha noen form for forklarende tekster i nærheten av verket. Hun likte ideen om å ha med de konkrete historiene i selve monumentet, men ikke i direkte sammenheng med kunstverket.
Nasjonale Turistveger fikk til slutt kunstverket gratis av Bourgeois, mot at de hadde betalt for materialene.
– Da vi skulle forlate henne i New York den siste gangen vi var på besøk, snudde hun seg mot oss, med sitt lure «Bourgeois-smil» og sa: «I’m also a witch!»
Mari Lending viser til Emily Dickinson og skriver i «Louise Bourgeois. Peter Zumthor. Steilneset minnested»: «Witchcraft was hung, in History,/But History and I/Find all the Witchcraft that we need/Around us, every Day».
Jortveit skriver om The Damned, the Possessed and the Beloved: «På typisk “bourgeoisk» vis er tittelordene både presise og åpne for ulike innfallsvinkler. Hvem er for eksempel egentlig besatt, sett med et historisk og kritisk blikk?»
Blant de 91 menneskene som ble drept på Steilneset på 1600-tallet var det flest kvinner. Tre av de dømte var menn. De ble aldri begravet. Flere som lever i Vardø i dag vet at de er i slekt med de som ble dømt for trolldom, ifølge Wold.
– Det viktigste er at de som opplever minnesmerket, blir sterkt berørt, sier Wold, som er varsom med å tolke kunstverket og dets betydning i dag.
Som Bourgeois vil han ikke gi deg fasiten. Antagelig må du dra til Vardø og kjenne varmen fra ilden selv.
Kilder
- Samtale med Knut Wold i Nasjonalmuseet, 13. juni 2023
- The Damned, the Possessed and the Beloved. Louise Bourgeois and Peter Zumthor av Alison Karasyk Hines i Louise Bourgeois. Imaginary Conversations, 2023, utstillingskatalog: https://shop.nasjonalmuseet.no/louise-bourgeois-imaginaere-samtaler
- Nasjonale Turistveger, Louise Bourgeois. Peter Zumthor. Steilneset minnested, Forlaget Press, 2016
- https://nordnorge.com/artikkel/heksemonumentet-i-vardo-er-til-minne-om-91-ofre-for-hekseprosessene/
- https://no.wikipedia.org/wiki/Tusen%C3%A5rssted
