Denne artikkelen er skrevet i sammenheng med at det i 2024 er 250 år siden Caspar David Friedrich (1774–1840) ble født. Jubileet feires med flere store utstillinger i Tyskland, i Dresden, Hamburg og Berlin.
Nasjonalmuseet har sentrale verk av kunstneren i samlingen og bidrar med betydningsfulle utlån til flere av de store jubileumsutstillingene i Tyskland og USA.
Blant verdens største samlinger
Nasjonalmuseet har en av verdens største samlinger med Friedrichs tegninger. Foruten 62 tegninger og fire skissebøker, eier museet også to malerier av kunstneren. Kun Kupferstich-Kabinetts samling i Friedrichs hjemby, Dresden, har flere tegninger enn Nasjonalmuseet. Hvordan endte en så stor andel av hans verk akkurat her?
Fra å ha vært en anerkjent kunstner i sin samtid, forsvant Caspar David Friedrich mer eller mindre ut av historien om de store, tyske kunstnerne utover 1800-tallet. Mot slutten av århundret ble han imidlertid gjenoppdaget, blant annet takket være den norske kunsthistorikeren Andreas Aubert.
Tegneren Friedrich
Trær utgjorde et av Friedrichs hovedmotiver i perioden 1806 til 1813. Ved å studere de naturtro observasjonene, nedfelt med blyant på papir ved gjentagende øvelser og med høy grad av perfeksjonisme, kan man følge hans utvikling som tegner og spore grunnlaget for landskapsmaleriene.
Tegningen av et eiketre bærer preg av Friedrichs følsomhet for og ærbødige holdning til naturen. Konturene er dels tynne, dels kraftige. Kontrastene som fremkommer ved hjelp av skraveringen, er avgjørende for uttrykket.
Eiketreet er utført med blyant på olivengrønt, brunlig skissebokpapir, og er en av Friedrichs mange trestudier som viser hans dyktighet som tegner og som observatør av naturen.
Treets monumentale og ensomme skikkelse framheves ved plasseringen på arket og konsentrasjonen om treets særtrekk. Alt annet er utelatt. Treet er ikke helt bladløst, de nederste greiene har løse antydninger til bladverk. Det er framstilt med fotografisk nøyaktighet, fullt av liv.
I maleriet, som ble utført drøyt 20 år senere, fyller det mektige eiketreet det meste av bildet, men treet er plassert i et vinterlandskap. Silhuetten står mot en lettskyet himmel, der den vinterbleke solen er i ferd med å bryte gjennom det rosa skylaget.
Eiketreet i maleriet er tro mot tegningen, bortsett fra tilføyelsen av de to nederste greinene til venstre, som gir det malte treet en bedre balanse i bildeflaten. De to avbrukne greinene i forgrunnen bidrar til å skape dybde i landskapet.
Det majestetiske eiketreet og de døde greinene kan betraktes som perspektiver på tilværelsens forgjengelighet. Sammen med lysbrytningen på himmelen, illustrerer de Friedrichs streben etter å forene en fysisk og en åndelig virkelighet.
Tegningen, som tidligere hadde tilhørt Friedrichs nære venn Johan Christian Dahl, ble ervervet av Nasjonalgalleriet i 1903 fra Dahls sønn Siegwalds dødsbo.
Gjenoppdagelsen
Kunsthistorikeren Andreas Aubert så Caspar David Friedrichs malerier for første gang i Berlin i 1888. Fascinasjonen over Friedrich var så sterk at kunstneren ikke bare ble inkludert i, men fikk en viktig plass i Auberts forskningsprosjekt.
Vennskapet mellom Friedrich og den norske maleren Johan Christian Dahl ble også en viktig kilde for Auberts gjenoppdagelse. Via J.C. Dahls sønn, Siegwald Dahl, ble kunsthistorikeren kjent med en rekke malerier, tegninger, brev og annet dokumentasjonsmateriale som etter Friedrichs død hadde havnet i familien Dahls eie.
Etter Siegwald Dahls død i 1903, ervervet Nasjonalgalleriet alle tegningene av Friedrich og to skissebøker. Resten ble gitt i gaver eller kjøpt på auksjon.
Aubert hadde gode kontakter, og han sørget for at Firedrich ble tatt inn til en rekke sentrale utstillinger. Hele 93 av hans verk av ble inkludert i Alte Nationalgaleries utstilling «Deutsche Jahrhundertausstellung» i 1906. Her ble han omtalt som en eksepsjonell mester i formidling av lys og atmosfære, og hyllet som en pioner for moderne kunst.
Videre fikk han stor innvirkning på romantikken i Europa og inspirerte flere etterkommere. I dag står han igjen som Tysklands viktigste landskapsmaler på 1800-tallet.
Kilder
- Christina Grummt, Caspar David Friedrich. Die Zeichnungen. München, 2011
- Nasjonalmuseet. Høydepunkter. Kunst fra antikken til 1945, Oslo 2014, s. 58-60
- Nils Messel, Nasjonalmuseet, Alene med naturen, Oslo. Staatliche Kustsammlungen, Dresden, 2014
- Birgit Verwiebe og Ralph Gleis (red.), Caspar David Friedrich. Infinite Landscapes. Berlin, 2024
- Caspar David Friedrich. Kunst für eine neue Zeit. Hamburg, 2023
- Hamburger Kunsthalle (2023). Caspar David Friedrich, Art for a new age. https://www.hamburger-kunsthalle.de/en/caspar-david-friedrich
