Bauhaus og Norge

Bauhaus preget umiddelbart estetikken og den fysiske utforming av kunst, arkitektur og design i sin samtid – også i Norge. Forbindelsene til Norge er mange og flere nordmenn studerte ved Bauhaus.

– DPhil. Widar Halén, seniorforsker ved Nasjonalmuseet.

En av dem var skulptøren Maja Refsum. Hun studerte ved Weimarakademiet, en del av Bauhausskolen, tidlig på 1920-tallet. I dag er hun særlig kjent for Amalie Skram-statuen i Bergen, et premiert utkast til terrakotta-paneler foran Rådhuset og for relieffer til baren ombord Amerikabåten Oslofjord i 1937.

Refsum var svært produktiv og aktiv som kunstner gjennom flere tiår. Hun engasjerte seg også for å løfte flere kvinnelige kunstnere og bedre deres kår gjennom mangeårig innsats i Bildende Kunstnerinners Forbund.

– Widar Halén.

Refsum stilte ut på verdensutstillingen i Paris i 1937 og var aktiv med flere utstillinger og oppdrag på 1930- og 40-tallet.

Under oppholdet ved Bauhaus studerte Refsum sammen med Marianne Brandt, som skulle bli en av de mest kjente Bauhaus-designerne. Hun var gift med den norske maleren Erik Brandt. De var derfor mye i Norge helt til paret skilte lag i 1934.

Marianne Brandt forlot Bauhaus i 1929 og ble engasjert ved rektor Walter Gropius’ arkitektkontor i Berlin. I Berlin var hun også involvert i byggingen av boligprosjektet Karlsruhe-Dammerstock (1928–29) og var designer for metallvarefabrikken Ruppelwerk. Hun revitaliserte hele fabrikkens designutvalg.

Noe radikalt nytt

Inspirert av Brandt, Bauhaus og de nye formene, laget kunstneren og gullsmeden Thorbjørn Lie-Jørgensen en radikal kanne, bestående av to enkle former – en oval kropp med en avkuttet kjegle som hals og tut. Kannen var nyskapende i sin enkelhet og ble stilt ut under verdensutstillingene i Brussel i 1935 og i Paris i 1937. Flere av arbeidene til Lie-Jørgensen er inspirert av former man finner i Marianne Brandts design, og det hun kalte «den eksentriske ovalen».

Da «Gull-Jørgen» stilte ut i Stockholm i 1929 så svenske aviser referanser til «tyske tendenser» og «noe radikalt nytt» i hans sølv-design for David-Andersen. Prinsipper om en «objektiv», rasjonell, og brukervennlig design – «neue sachlichkeit», stod høyt i Bauhaus og gjennomsyret Lie-Jørgensens design.

Lie-Jørgensen studerte aldri ved Bauhaus selv, men kjente Marianne Brandt godt personlig og ble nok i stor grad påvirket av hennes design.

– Widar Halén

Tekstiler for en ny arkitektur

Den jugoslaviske Bauhaus-veveren og designeren Otti Berger (1898–1944 eller 45) reiste til Norge sommeren 1929. Hun var både i Oslo og Bergen i løpet av Norgesoppholdet.

Tekstilene hun så i Kunstindustrimuseene i Oslo og i Bergen imponerte henne.

– Widar Halén

«Disse arbeide er eksemplariske og dere bør fortsette å veve på denne måten», sa Berger entusiastisk til Bergens Tidende, 18. juli 1929.

Berger startet ved vevskolen i Bauhaus i Dessau under Gunta Stölzl, og fulgte undervisning i form og fargelære med Paul Klee og Vasilij Kandinskij. I 1927 ble også Bauhaus’ arkitekturlinje etablert. På vevskolen skulle det nå lages tekstiler for den nye arkitekturen. Berger ble en av de fremste på dette området. Dessverre ble hennes karriere kort – hun døde i Auschwitz i 1944 eller 1945. Dødsdatoen forblir ukjent.

Den norske arkitekten Ola Mørk Sandvik ankom Bauhaus med stil, på motorsykkel. Fra 1931 fulgte han undervisningen til den tyske arkitekten Ludwig Hilberseimer, som var forlovet med Otti Berger.

Sandvik arbeidet resten av livet i Bauhaus-tradisjonen, men nevnte sjelden sitt opphold der. Etter andre verdenskrig var tysk tilhørighet og innflytelse lenge et tabubelagt tema.

Kunstnere og designere fortalte sjelden om sine studieopphold eller forbindelser til Tyskland. Dermed kan man anta at det er flere forbindelser mellom Bauhaus og Norge enn de vi vet om, noe som også ble stadfestet i Henie Onstad kunstsenters utstilling «Bauhaus på norsk» i 2014.

– Widar Halén

Bauhaus i norske villaer

En annen norsk arkitekt, Hans Mollø-Christensen, studerte ved Bauhaus samtidig med Sandvik. Mollø-Christensen ble engasjert av Arne Korsmo da han kom hjem. Han var blant annet assistent for Korsmo i prosjektet for Villa Benjamin (1935).

I Villa Benjamin kombineres det praktiske med det estetiske, samt flere personlige løsninger ønsket av Benjamin selv. Her er det mange store vinduer og store rom med åpne løsninger. Man ser helt klart Bauhausstilen i mange av Korsmos arbeider, også i Villa Stenersen.

– Widar Halén

Korsmo studerte selv ved Nye Bauhaus i Chicago på 40- og 50-tallet. Villa Stenersen (1937) er et av Korsmos mest kjente arbeider og en av de mest sentrale bygningene innen norsk funksjonalisme.

De norske arkitektene Finn Bryn og Herman Munthe-Kaas, samt kunstnerne Sigurd Alf Eriksen og Finn Nielssen besøkte også Bauhaus. Eriksen var en av de første norske profesjonelle kunsthåndverkere som hadde et eget studio. Her laget han abstrakte emaljearbeider og de første modernistiske smykkene i Norge.

Utstillingen «Nyere tysk kunst», på Kunstnernes hus i 1932, var inspirerende for mange av de Tyskland-orienterte norske kunstnerne. Blant de 78 kunstnerne som var med var også fire av Bauhausskolens professorer; Oscar Schlemmer, Leyonel Feininger, Paul Klee og Georg Marcks. Schlemmer og Marcks hadde tidligere vært Maja Refsums lærere. Avisene rapporterte om at det hvilte «en eiendommelig strenghet» over det hele (Stavanger Aftenblad, 16. januar 1932).

Sommeren 1932 ble det kjent at Bauhausskolen var truet av nazistene. «Det ser dessverre ut til at Bauhaus må stenge», forteller Ola Mørk Sandvik til Aftenposten 16. juli 1932. Han fortsatte:

Nasjonalsosialistene krever det. Vi bygger flate tak og det er unasjonalt.

Like før skolen stengte høsten 1932 besøkte den unge maleren Finn Nielssen Bauhaus. Han rapporterte til avisene Fædrelandsvennen, Gudbrandsdalen og Dagbladet i november 1932 om stengingen: «Glass, stål og betong det er Bauhaus», skrev han. Nielssen beklaget sterkt at han ankom akkurat idet skolen skulle stenge, og fordømte nazistens stenging av skolen. Han fortsatte:

Mange har en teft av hva Bauhaus er for noe, men de færreste aner for en enorm betydning det har hatt for alt som heter modernisme i arkitektur, rumsinnredning, møbelindustri, fotografi, reklame osv.

Under sitt besøk ble han vist rundt av den innflytelsesrike arkitekten Mies van der Rohe.

For noen inspirerende, renslige arbeidsomgivelser- lys og luft. Jeg fordømmer nazistene som stikker sine uforståelige never borti dette. Jeg fordømmer dem enda mens jeg sitter i et lokaltog om kvelden. Vis à vis meg i kupeen har jeg et småborgerlig selskap som stemte Hitler under siste valg: «nu ser du glasshuset for siste gang – nu skal det rives».

Bauhausskolens nye tid

Til tross for sitt sørgelige endelikt fikk Bauhaus stor innflytelse også lenge etter at skolen stengte. Gropius ble professor ved Harvard, Moholy-Nagy, Mies van der Rohe og Ludwig Hilberseimer grunnla det nye Bauhaus i Chicago i 1937 - det senere Institute of Design.

Den norske kunstneren Carl Nesjar fortalte at han hørte Moholy-Nagy’s forelesning i New York rett etter at han var ankommet til USA. Dette var høsten 1937 på Pratt Institute – School of Fine and Applied Art i Brooklyn, hvor Nesjar var elev fra 1936–1938.

To andre sentrale norske designere og arkitekter – Grete Prytz og Arne Korsmo, studerte ved nye Bauhaus – Chicago Institute of Design i 1949/50.

I USA traff de Gropius, Mies van der Rohe og Anni Albers og flere andre Bauhauslærere. Med dem kom ideene fra Bauhaus til å prege mye av etterkrigstidens design og arkitektur i Norge.

– Widar Halén

• DPhil og seniorforsker ved Nasjonalmuseet, Widar Halén.
• Foredraget Bauhaus 100 år: Forbindelsene til Norge, holdt av dr.philos. Widar Halén i Nasjonalmuseet – Arkitektur, 10. oktober 2019.
• Lars Mørch Finborud og Milena Hoegsberg (red), Bauhaus på norsk, (Henie Onstad Kunstsenter, 2014).
• Ibid: Widar Halén, «Marianne Brandt, Bauhaus og Norge», s.10–37.
• Widar Halén, «The Bauhaus Weaver and Textile Designer Otti Berger (1898–1944/45): her Scandinavian connections and the tragic end of her career», The Decorative Arts Society Journal, nr. 43, 2019, s. 114–149.
• Kirsten Ruud Salomonsen, «Norway before the Bauhaus: the teaching of Norwegian Design, 1919–1952», Scandinavian Journal of Design History nr. 15, 2005, s. 90–99.
• Elizabeth Otto og Patrick Rössler, Bauhaus Women – a global perspective, (London 2019).
• Bauhaus, Wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/Bauhaus
• Maja Refsum, fra Norsk-biografisk leksikon om Maja Refsum - nbl.snl.no: https://nbl.snl.no/Maja_Refsum
• Funksjonalisme – arkitektur, fra Store norske leksikon: https://snl.no/funksjonalisme_-_arkitektur