Tekst av samlingsmedarbeider Trine Nordkvelle
I Nasjonalmuseets samling finnes et underlig portrett av dronning Kristina av Sverige (1626–1689). Hun er en levende byste med hjelm, omgitt av en ugle, bøker og en olivengren. Kristina ser ut i rommet med et fraværende blikk. Hva vil hun si med dette portrettet? Hva kan et enkelt kobberstikk fortelle om en av historiens mest spennende kvinner?
Prinsprinsessen
Den 8. desember 1626 ropes det av glede på slottet Tre Kronor i Stockholm. Dronningen har født en sønn! Nei, vent…en datter ! Rester av fosterhinnen dekker barnet fra hode til knær og den lille har grov og sterk stemme. Jordmødrene tror først at det er en gutt.
Kongen tar imot barnet og smiler:
Hun kommer til å bli dyktig, for hun har lurt oss alle!
Kristina arver Sveriges trone allerede som 6-åring. Hun behandles som en ung prins. I et mannsdominert miljø lærer hun å glemme sitt kjønn. Hun er et unntakstilfelle. De etablerte forventningene til en kvinnes oppvekst gjelder ikke for henne. Hun er også svært intelligent og har et godt språkøre.
Fra Kristina er åtte år gammel studerer hun religion, filosofi, svensk historie og klassiske språk. Hun leser og snakker fransk, latin og gresk før hun fyller 14. Hun liker å fekte og skyte og er en god rytter. Statskunst og politikk er en selvsagt del av undervisningen og hun lytter oppmerksomt til de kongelige rådgiverne. I 1644 fyller hun 18 år og bestiger tronen. Som suveren monark er hun kun ansvarlig overfor Gud.
Nordens Minerva
Dronning Kristina fører en selvstendig politikk. Hennes kampsak som ung dronning er å få slutt på Trettiårskrigen som herjet i Europa. Fredsønskene gjør henne populær hos folket. I 1648 er freden et faktum og dronning Kristina er fredshelten. Hun hylles som visdommens gudinne Minerva eller Pallas Athene. Dette passer den kunstinteresserte dronningen godt, for Minerva er også kunstens beskytter. Hun bestiller medaljer med sitt portrett i Minervas skikkelse.
Minerva / Pallas Athene
- Minerva er i romersk mytologi gudinne for poesi, visdom, håndverk, kunst og musikk.
- Minerva likestilles med grekernes Athene, eller Pallas Athene, gudinne for rettferdig krigføring og visdom.
- Hun var Jupiters, eller i gresk mytologi Zevs, datter og sprang ut av hans panne i full rustning.
- Minerva/Athene fremstilles gjerne i rustning med spyd, skjold og hjelm med monsteret Medusas hode på skjoldet, kappen eller brystplaten. Hun følges ofte av en ugle på en stabel med bøker, begge symboler på visdom.
- På 1600- og 1700-tallet var det vanlig med allegoriske portretter der personen ble fremstilt som en gud eller gudinne. Å bli portrettert som Minerva var spesielt populært for kvinner i offentlige roller som jobbet for å fremme kunst.
Barokk bildedeling
Et portrett sier ikke bare noe om en persons utseende, men også noe om ens karakter. Det må utføres med omhu. Fordelen med kobberstikk er at de kan trykkes i store opplag og spres til veldig mange. For den unge dronningen er derfor det grafiske portrettet et viktig politisk verktøy for å spre sitt «image» til omverdenen. Hun engasjerer kunstneren Michel Le Blon som politisk agent. Den tysk-polske kobberstikkeren Jeremias Falck blir ansatt som hoffkobberstikker. I 1649 utfører han et grafisk portrett etter et maleri av Kristinas egen portrettmaler, David Beck.
Det skal også lages et kobberstikkportrett som vil styrke dronningens status som Nordens Minerva. Le Blon drar til Antwerpen . I september 1649 sender han tilbake fire malte utkast som Kristina kan velge som grunnlag for kobberstikket som skal lages av Falck. Hun velger utkastet av Erasmus Quellinus – en av de mest profilerte flamske kunstnerne etter Rubens. Quellinus har basert Kristinas skikkelse på Becks portrett, kanskje etter Falcks kobberstikk som Le Blon lett kan ha hatt med seg på reisen.
Quellinius har satt Kristinas portrett på en skulpturbyste lik antikkens vise filosofer. På hodet har hun Minervas hjelm med laurbærkrans, toppet med en sfinks som symbol på makt og årvåkenhet. På brystplaten er monsteret Medusas hode med håret som Minerva forvandlet til slanger. Som Minerva, er Kristina en strategisk og vis krigfører. Den altseende uglen på en stabel av bøker representerer hennes visdom. Den nøye arrangerte symbolikken fullføres av olivengrenen – symbolet for fred. Alt passer perfekt med imaget Kristina og hennes politiske agent ønsker å formidle. Kobberstikket utføres og utgis av Falck og følges av en ydmyk dedikasjon på latin fra Le Blon til dronningen.
Dronningen uten land
Fremstillingen av en kvinne med fremhevede bryster, frisert hår og perlekjede gir et langt mer feminint inntrykk enn det som er tilfellet. Hun er gjengitt slik en kvinne er forventet å se ut. Kristina ble mistet i gulvet som barn og plages av skjevheter i skulder og brystkasse. Hun foretrekker mer dekkende klær og bryr seg sjelden med å gre håret. Hun går med flate sko og har grov stemme, men har et tiltalende ansikt og et sjarmerende vesen, blir det sagt.
Som dronning av Sverige har Kristina mange friere. Gifter hun seg vil hun miste friheten. Hun nekter.
Jeg vil ikke at en mann omgås meg slik bonden omgås sin åker
– Kristina av Sverige
Kristina kjenner likevel på et stort ansvar for å sikre arvefølgen. Med sitt smarte politiske spill får hun Riksdagen, Sveriges lovgivende forsamling, til å godta at fetteren Carl Gustav skal arve tronen etter henne.
Kristina inviterer den berømte filosofen Descartes til Stockholm. Sammen diskuterer de fornuften og individets frie vilje. Dessverre tar den nordiske vinteren hardt på franskmannen og han dør av lungebetennelse Stockholm i 1650. Kristina har dårlig samvittighet over at hun fikk ham til Sverige. Samme år krones hun som dronning i en storslått seremoni. Men hun tviler. Hennes interesse for katolisismen vokser. Hvordan skal hun samtidig kunne lede Europas mest protestantiske land?
I 1654 abdiserer Kristina og forlater et sjokkert Sverige. Iført herreklær rir hun gjennom Europa som en mann. Målet er Roma. Hun håper på å finne mer tolerante og frigjorte mennesker der. Hennes begivenhetsrike liv fortsetter. På tross av økonomiske problemer, er hun nå fri til å fordype seg i det hun liker aller best – litteratur, kunst og teater. Selv uten land anerkjennes hun som en suveren monark . I et annet kobberstikk av Pierre Lombart i Nasjonalmuseets samling fra 1668, troner Kristinas byste på en pidestall. En krone og et septer ligger foran henne og minner om at hun har forlatt sin trone, men en krone står fremdeles på hodet. En gang dronning, alltid dronning.
Litteratur
- Aasen, Elisabeth. Barokke damer. Dronning Christinas europeiske reise. Oslo 2005.
- Englund, Peter. Sølvmasken. En kort biografi om dronning Kristina av Sverige. Oslo 2009.
- Karl Erik Steneberg. «Le Blon, Quellinius, Millich och ‘den svenska hovparnassen’» i Särtryck ur Svenska skulpturidéer I. Tidskrift för konstvetenskap XXVIII. Malmö 1952.
- Kristina av Sveriges selvbiografi, svensk oversettelse ved Marianne Rappe. Självbiografi och aforismer. Stockholm 1958.
- Popp, Nathan Alan. Expressions of power: Queen Christina of Sweden and patronage in Baroque Europe. Phd-avhandling, University of Iowa 2015.
Portrettsamlingen
- I Nasjonalmuseets grafikk- og tegningsamling finnes omtrent 3 000 grafiske portretter. Ca. 130 av disse er av kvinner.
- Portrettet av dronning Kristina som Minerva var en del av en stor gave med grafiske blad fra Valborg Stang og hennes sønn Christian Sissener ved Kobberstikk- og håndtegningsamlingens opprettelse i 1877. Samlingen hadde tilhørt filologen Carl Melchior Stang (1811–1873).
- Portrettsamlingen ble utvidet i løpet av 1880- og 1890- årene på initiativ fra konservator Fredrik Gundersen. En samling med historiske og samtidige portretter var noe et hvert Nasjonalgalleri burde ha.
- I 1969 ble store deler av portrettsamlingen overført til Universitetsbiblioteket og er nå en del av Nasjonalbibliotekets samlinger.
