Uten tittel

Forteller:

Mot slutten av livet demper Rothko fargeskalaen betraktelig i mange av sine malerier. Fargene blir færre og mørkere, som i dette maleriet, som hører til en serie kalt Brown and Grays.

Øystein Ustvedt:

Til forskjell fra tidligere opererer arbeidene nå med en slags horisont og de rammes inn av en klar, hvit ytterkant.

Forteller:

Dette er Øystein Ustvedt, kunsthistoriker ved Nasjonalmuseet.

Øystein Ustvedt:

Rothko er usikker på de nye, mørkere arbeidene sine, og han inviterer derfor en del venner og kolleger til sitt atelier for å få deres respons. Mange reagerer med forbauselse og overveiende negativt. De knytter uttrykket til kunstnerens utsatte helsesituasjon med depresjonsperioder, hjerteslag og samlivsbrudd. Og særlig etter Rothkos dramatiske selvmord en tid senere har disse arbeidene blitt forstått i lys av hans kritiske helse og utsatte livssituasjon.

Forteller:

Men det fins også andre måter å forstå den radikale reduksjonen av farger og former i Rothkos sene arbeider.

Øystein Ustvedt:

Gjennom 1960-årene opplever han en veldig suksess. Han blir sin generasjons fremste «fargemaler» og som kanskje virker undergravende på noe av alvoret og de dype, eksistensielle ambisjonene som han hele veien har holdt fram som den motiverende faktoren for sine malerier.

Forteller:

I 1964 begynner Rothko også på det som skulle bli Rothko Chapel i Houston, i delstaten Texas i USA: et eget kapell med en rekke mørke malerier i gigantisk store formater.

Øystein Ustvedt:

Prosjektet kommer til på oppdrag fra kunstsamlerne Dominique og John de Menil, og Rothko utvikler prosjektet i nært samarbeid med dem. Ekteparet er katolikker, men kapellet og rommet blir utformet uten noen form for trosmessig forankring. Det blir til et sted for meditasjon og grublerier for alle og enhver.

Forteller:

Rothko har lenge drømt om et eget rom for sine malerier. Her får han realisert dette fullt ut og i stor skala, men kapellet står ikke ferdig før etter hans død.

I dag er det en kulturattraksjon i Houston.