Små monumenter (natt til 1. mai 1978)

Lars Sandås:

Folk forakta de narkomane, så ned på dem og syntes at de var svake og skumle og ja, bare søppel.

Forteller:
Det sier kunstner Lars Sandås. Gjennom mange år har mennesker i Oslos åpne rusmiljø, møtt mye motstand fra politiet. På 1970-tallet hadde deler av dette miljøet funnet et tilholdssted på Nisseberget i Slottsparken, men nå var myndighetene lei. Natt til 1. mai i 1978 gikk politiet til aksjon - de skulle bryte opp miljøet og få rusbrukerne vekk. Men det viste seg å være vanskeligere enn politiet trodde, forteller Sandås.

Lars Sandås:

Det eskalerte og politiet gikk inn med liksom hardere skyts da, og så kom da aktivister og husokkupanter kom liksom rusmiljøet til unnsetning og det utviklet seg til et slags gateslag da. Det var tåregass nedover hele Karl Johan, det var folk som ble ridd ned av politiet, det var en politibil som ble velta, ting ble ramponert, ja, flere kilder mener at politiet var veldig brutale da.

Forteller:

Siden den gang har politiet mange ganger flyttet rusbrukere fra deres samlingssteder i byen.

Lars Sandås:

Menneskene har jo da følt seg uønsket, følt seg jaga, og hatt veldig lite rettsvern, det har jo hatt veldig seriøs innvirkning på disse menneskenes liv. En stor del av denne historien er jo at tusenvis av mennesker har gått bort da. Men i tillegg så er det noe med at historien blir utslettet.

Når miljøet blir bortvist og ikke kan komme tilbake igjen, så forsvinner alle spor av at de var der og satte sitt preg på byen.

Forteller:

Som en kommentar til dette, har Lars Sandås laget verket Små Monumenter. Tre skulpturer for å hjelpe oss å huske på menneskene som har vært og fortsatt er rundt oss i byen, de som faller utenfor.

Skulpturen du kan se her, viser de omtalte gatekampene, men Sandås har også laget en steinsokkel som står på Plata ved Oslo S, der byens rusmiljø holdt til for 20 år siden, og en benk ved Akerselva, der hvor snifferne hang på 80- og 90-tallet.

Lars Sandås:

Altså utenforskap er jo en slags rød tråd i hele dette prosjektet, fordi for en person som er i det åpne rusmiljøet i Oslo, eller i hvert fall tidligere, så var det jo ingen som talte deres sak og de ble ikke hørt. Det handler om, helt klart også om rettferdighet da.

Hvorfor skal en gruppe mennesker ikke få ha de samme rettighetene som andre. Det er fælt at det har vært så mye av det.