Wall Drawing #839

Forteller: 

Den amerikanske kunstneren Sol LeWitts veggmaleri Wall Drawing #839 ble opprinnelig laget til forsikringsselskapet Storebrands hovedkontor i Oslo på slutten av 1990-tallet. I 2017 ble verket gitt i gave til Nasjonalmuseet.  

Men hvordan flytter man et over 30 meter langt kunstverk som er malt direkte på en vegg? Det skal vi komme tilbake til. 

LeWitt var en punktlig mann, aldri forsinka. Han jobbet etter samme faste skjema hver dag frem til sin død i 2007. En mann med strikt arbeidsmoral og hang til repeterende mønstre. Men han var ikke en rigid kunstner. Tvert imot ønsket han seg en mer demokratisk kunst. 

Etter å ha jobbet som grafisk designer på et arkitektkontor ble han overbevist om at kunstnere, i likhet med arkitekter, kunne nøye seg med å produsere skisser og konsepter som andre kunne fullføre.  
 
Opplesning ved Sindre Leganger: 

«En arkitekt går ikke av gårde med en spade og graver fundament og legger murstein. Han er likevel kunstner»,  

Forteller: 

konstaterte LeWitt. 

Hans første arbeid ble til i 1969, og frem 2007 ble over tusen svært forskjellige veggtegninger og veggmalerier oppført: I noen av verkene vibrerer titusenvis av tynne blyantstreker, andre domineres av ruvende geometriske former i intense farger, som på denne veggen.  

LeWitt laget noen av veggene i samarbeid med studenter og kunstnerkollegaer i sann demokratisk ånd. I andre tilfeller nøyde han seg med å lage en skisse og en instruksjon – et såkalt sertifikat – som forklarte hvordan verket skulle lages, før han overlot hele male- og tegnearbeidet til andre.  

Dette sertifikatet gir også eieren rett til å flytte verket. Det er et sånt sertifikat – og ikke en fysisk vegg – museet har fått i gave av Storebrand. Siden verket ikke kan finnes i to versjoner samtidig, ble veggen i Storebrands lokaler malt over, da veggen her i museet sto ferdig.