Narcissus Garden

Forteller: 

Yayoi Kusama er en fremtredende Japansk samtidskunstner kjent for sine avantgardekunstverk, og fengslende og altoppslukende installasjoner.  

Hennes arbeider dreier seg ofte rundt tema som uendelighet, repetisjon, besettelse og utforskning av den menneskelige psyken.  

Karen Reini-Svensson, kunsthistoriker på Nasjonalmuseet forteller oss mer om Narcissus hage… 

Karen Reini-Svensson:  

Første gang verket ble stilt ut var under den 33. Venezia biennalen i 1966. Kusama inviterte seg selv som deltager hvor hun installerte verket på en gressplen. Installasjonen besto av 1500 speilkuler.  Ikledd en gullkimono, solgte hun speilkulene for to dollar per stykk. På plenen blant kulene sto skilt med påskriften: «NARCISSUS HAGE; KUSAMA» og «DIN NARSISISME FOR SALG»! Siden hun ikke var en del av det offisielle programmet dukket politiet etter hvert opp og stanset kunstinstallasjonen.  

Den performative karakteren til denne iterasjonen, og det at den ble forhindret, leses ofte som en kommentar på den kontemporære kunstverdenens ekskluderende natur, og kommersialisering av kunsten i seg selv.  

Forteller: 

Siden Narcissus hage ble stilt ut for første gang, har Kusama stilt ut verket i forskjellige settinger, men kulene er nå laget i rustfritt stål i stedet for den originale plasten.  

Karen Reini-Svensson:  

I akkurat denne versjonen av «hagen» stilles 1300 kuler ut og de reflekterende overflatene produserer en fascinerende, kaleidoskopisk effekt.  

Ved å gå inn i rommet konfronteres vi av våre egne speilvendte og forvrengte refleksjoner i det uendelige.  

Tittelen, Narcissus hage, refererer direkte til myten om Echo og Narcissus, en historie udødeliggjort gjennom den romerske poeten Ovid sitt verk «Metamorfoser». 

Echo var ifølge myten en snakkesalig nymfe, men som på grunn av en forbannelse kun var i stand til å gjenta det andre hadde sagt til henne. Hun var hodestups forelsket i Narcissus, en kjekk ung mann som ble så forelsket i sitt eget speilbilde som han så i vannets overflate, at han til slutt forvitret mens han stirret på seg selv. Ute av stand til å kunne uttrykke sine egne følelser, og avvist av Narcissus som kun kunne elske seg selv, visnet Echo bort, og alt som var igjen av henne var den svake hviskende stemmen hennes.    

Myten kan sees som en advarende fortelling om farene ved overdreven kjærlighet og selvopptatthet, og inspirerte Kusamas andre referansekilde, nemlig konseptet om narsissisme. 

Forteller:

Kusamas tolkning av narsissisme og myten om Narcissus fordyper seg i tema som selvrefleksjon, validering og besettelse.  

Kunstverkets interaktive kvalitet utfordrer konvensjonelle forestillinger om rom og persepsjon.  

Karen Reini-Svensson:  

Nesten 60 år senere, i den gjennomgripende digitale tidsalderen av filtrerte realiteter og tilbakemeldingssløyfer, som balanserer selvuttrykk og selvopptatthet, får verket nye lag av mening.  

Ved å fordype oss i et hav av tilsynelatende uendelige speil, tvinger Kusama oss til å konfrontere våre egne refleksjoner og samhandle med vårt selvbilde og miljø. Når vi utforsker Narcissus hage blir vi både observatører og subjekter.