Panel, hvilende/stående II

Marit Tingleff:

Jeg heter Marit Tingleff og er keramiker. Jeg var et barn som ikke var så veldig glad i å gå på skolen, som veldig mange kunstnere er, og sikkert mange andre.

Men så var jeg på Folkemuseet som liten, og så kom vi til pottemakeriet og der så jeg en dame som satt og dreide, og så hadde jeg en sånn derre opplevelse av at det måtte bare være helt vidunderlig å få holde på med det. Så jeg tror jeg var litt sånn målretta. Jeg begynte som 17-åring i lære hos en keramiker, så har jeg bare holdt på med det.

Den store flaten som heter Panel, stående/hvilende handler egentlig om å utforske tyngdekraften. Altså i keramikken så lager man fliser ikke sant, så dette her er bare en kjempediger flis som skulle kunne stå selv, en hvilende posisjon når man lener ryggen mot veggen og lar det være en liten vinkel i hofta, og så står liksom bena sånn 30 cm ut på gulvet, og da hviler man ryggen og kjenner at all tyngdekraft går fra hodet og ned til gulvet.

Altså det å være keramiker, man må være sterk, men så må man være ganske smart. Jeg er jo ikke veldig sterk, jeg vet ikke hvor smart jeg er heller alltid, men det var første arbeidet som jeg måtte bruke føttene på å modellere, så det var også en ny utforskning. Så der er også tyngdekraften ikke sant, det er min tyngde, min kroppsvekt som på en måte har presset ut leira. Og så er den malt på den måten at man har helt noe fra toppen og latt det renne ned. Det er tyngdekraften som er penselen på en måte, eller verktøyet.