Forteller:
Hvordan kan en kunstner revolusjonere museet? Endre det systemet han selv er en del av.
Det er museet som bestemmer om verkene skal få plass eller avvises.
Gardar Eide Einarsson:
Det lå jo bygget inn i dette verket at det stiller spørsmålstegn ved muligheten for å kunne gjennomføre en type totalrevolusjon,
Forteller:
Sier kunstneren Gardar Eide Einarsson. Han utforsker ønsket om diverse former for revolusjon, spennet mellom det mulige og umulige.
Gardar Eide Einarsson:
Nå som jeg har blitt enda litt eldre, så føler jeg vel kanskje også enda sterkere at det er en vanskelig posisjon å ta, og at man kanskje mere produktivt kan føle at man befinner seg i en slags pågående forhandling med autoriteter. Men samtidig føler jeg jo likevel fremdeles den attraksjonen til den type statement, og den type impuls, og den rettferdighetssansen som kanskje ligger bak det.
Forteller:
Sitatet Total Revolution har han hentet fra kunstneren Lee Lozano.
Året er 1969 og kunstgruppen hun er en del av, Art Workers Coalition, vil gjøre opprør mot museene. Målet er å endre på det de ser som rasistisk, kvinneundertrykkende og ekskluderende.
Einarssons veggmaleri fra 2001 følger således i en politisk tradisjon fra konseptkunsten.
Gardar Eide Einarsson:
Jeg har selv vært veldig opptatt av institusjonskritikk og spesielt institusjonskritikk fra 60-tallet, så det lå litt i bakgrunnen for meg da jeg laget dette verket, men det jeg følte noen ganger at det manglet litt, var å snakke om seg selv som kunstner, som en som faktisk eksisterer inni det systemet, og ikke bare står på utsiden og ser på og kommenterer.