Kadaveret suges

Forteller:

Et kadaver gjennombores av en Donald-aktig figur med tentakler som tvinger seg inn overalt.

Bjørn Carlsen:

Det er like rocka som Gokstadskipet, asså jeg husker jeg kom inn som liten guttunge og så Gokstadskipet der på Bygdøy, og det var for meg en opplevelse, å stå og se baugen på den, jeg følte og så det organiske liksom, i det der og det flotteste vi har i Norge er jo Gokstadskipet altså, det er jo helt utrolig.

Så det er et heilnorsk bilde da vet du. Heldigvis. Det er ikke født i Paris det bildet der.

Forteller:

Gokstadskipet er et godt bevart vikingskip. Det står utstilt i Vikingskipsmuseet på Bygdøy i Oslo, og skipets høyreiste baug har utskjæringer med innviklet dyreornamentikk.

Bjørn Carlsen, som du hører her, malte Kadaveret suges i 1983.

Bjørn Carlsen:

Sånn som jeg synes det foreligger i dag, så er det en kamp mellom to selvskadere, den ene er moder jord, hun er jo en levende planet og det er jo vulkanutbrudd, tsunamier, orkaner. Hele tiden så skjer det noen ting, det stopper lissom aldri for hun lever, ikke sant? Og så har menneskeheten da, i den andre, med Donald der oppe som sitter og prøver å bedøve denne damen mens dem utnytter henne, for dem har ikke vett nok til å samarbeide.

Forteller:

Donald-figuren har gått igjen i flere av Carlsens verk. Kunstneren ser Donald som symbol for en kommersiell superkultur, motstykket til renhet og følelsen av å leve på en planet hvor det er orden.

Bjørn Carlsen:

Mennesker vil heller reise til månen og mars enn å rydde opp på sin egen planet og det er jo sånn, hehe, det synes jeg også er litt rart.

Forteller:

Og disse prikkene vi ser, hva er det?

Bjørn Carlsen:

Ja alle de prikkene er sædceller. I alt det forferdelige finnes det nytt liv, det er som en sånn rognpåsa på en torsk! Hehe, så det er liksom sånn at jeg ofte har tenkt lissom, «Bjørn - hva er det du driver med?» Og så sier jeg til meg sjøl, på engelsk da: "painting pain".

Så det er smerten som jeg liksom er opptatt av. Bestandig.