Physichromie no. 673

Forteller:

Ethvert kunstverk kan utløse undring. Litt som når en sjuåring tenker høyt om farger. 

Barn:

Alle fargene på en måte snakker og sier sånn: oransje er ganske rolig og gul er liksom glad. Og at grønn er sånn: yes! Endelig, ja! Yes! Liksom. Ja ehm, det er litt vanskelig å forklare.

Forteller:

I dette verket er det nettopp grønne, tynne plaststriper som filtrerer og reflekterer lyset på forskjellig måte avhengig av hvor du står. Det er først da du beveger deg og skifter synvinkel, at kunstverket egentlig oppstår. Fargene endres, nye mønstre kommer frem, noe nesten magisk skjer.

Barn:

Mmm. Det er ganske utrolig at det går an. Men det ser litt ut som en sånn stripete TV på en måte. Med en ramme rundt. 

Forteller:

Kunstneren bak verket Physichromie no. 673 ville skape undring i mennesker. Kunst lærer oss å se, lytte og oppdage. Kunst «lærer oss undring», sa han. 

Barn:

Men da var han egentlig ganske smart, for at det er lurt å være nysgjerrig.

Men hva het han?

Forteller:

Carlos Cruz-Diez.

Barn:

Hvilket land kom han fra?

Forteller:

Venezuela.

Barn:

Åh, jeg har aldri hørt om det før.

Forteller:

De lekne kunstverkene til Carlos Cruz-Diez er lysfangere, skapt for å ta oss betraktere med inn i en annen verden, en verden av farger, følelser og vidunderlige ting. 

Du kan selv leke med lys og fargefiltre i Rom 80 her på museet.