Nr. 3-1957 Vegg

Anna-Eva Bergman:

Det er lyset i de norske landskapene som inspirerer meg til allting.

Forteller:

Noen røtter sitter godt. Anna-Eva Bergman bodde store deler av livet i Frankrike, men hun ga aldri slipp på den norske naturen. De to reisene hun gjorde langs kysten med Hurtigruten påvirket henne dypt. Det var som om Norge satt i ryggraden på henne, sa hun til NRK i 1979:

Anna-Eva Bergman:

Det er kanskje ikke akkurat et bestemt fjell eller en bestemt sjø, hvor det er flatt og hvor det er vind og hvor det er et irreellt lys. Og alle øyene som ligger i havet. Og det er det som jeg forsøker å få frem. Jeg vet ikke om det lykkes men jeg prøver det i hvert fall etter beste måte. Det er, det er vanskelig å forklare det, alt sammen sånn. Jeg kan bedre male enn å snakke.

Forteller:

Anna-Eva Bergman var en internasjonalt anerkjent kunstner. Hun malte ofte med bladgull, noe som gir en skinnende effekt som kan minne om gammel kirkekunst. Slik kunne det uvirkelige lyset hun lette etter i naturen komme frem i maleriene hennes.

Anna-Eva Bergman:

Det er sølv og gull og forskjellige metaller som jeg bruker, jeg bruker litt platina, jeg bruker litt av hvert, og så skraper jeg på det og så og forsøker forskjellige måter å uttrykke meg.

Forteller:

Med fjell, fjorder og snødekte vidder som inspirasjon, laget Anna-Eva Bergman sine egne, abstrakte tolkninger av norske landskap.

Anna-Eva Bergman:

Men det er ikke Norge, det er ikke en kopi av Norge heller, fordi at det er meget mere en fantasi over Norge som jeg har funnet ut selv. Jeg bestemmer meg ikke for å male Norge, men det blir norske bilder av det enten jeg vil eller ei.