Gitar

Pablo Picasso
280
3 min
Pablo Picasso, «Gitar», 1912
Foto: Børre Høstland / Nasjonalmuseet
Datering: 1912

Transkripsjon

Øystein Ustvedt 

I dette maleriet er det litt spesielt at vi egentlig ikke ser på noe tydelig. Det har ikke et tydelig motiv. 

 

(gitar-tone) 

  

Forteller 

Det Pablo Picasso har malt her... det er et av de store vendepunktene i kunsthistoria, sier Øystein Ustvedt, kunsthistoriker ved Nasjonalmuseet. 

Herfra – blir ingenting det samme. 

 

Øystein Ustvedt 

Fotografier ble oppdaget i midten av 1800-tallet. Det overtar mye av behovet for å ha bilder som gjengir virkeligheten. (…) Det gjør at man får en situasjon hvor man lurer på hva maleriet kan gjøre som ikke de andre mediene kan gjøre. Er det noe særregent for maleriet? 

 

Forteller 

I bildene sine forsøker Picasso å fange virkeligheten - ikke slik et kamera gjør det - men som et puslespill, i stadig bevegelse. 

  

Øystein Ustvedt 

I det bryter han jo opp med den store vestlige maleritradisjonen, eller billedtradisjonen, som jo har tuftet på en mer eller mindre realistisk inngivelse av virkeligheten. Det er akkurat sånn at man snur, vender det hele, slik at det ikke er et bilde man ser inn i, men et bilde som mer kommer ut mot deg. 

 

(gitar-tone) 

 

Men etter hvert som vi ser, så oppdager vi at det er fragmenter av motiver.  

 

Av en trapp. 

  

Forteller 

en treplate. En buet form. 

  

Øystein Ustvedt 

Av en dør, kanskje. 

  

Forteller 

Strenger 

  

Øystein Ustvedt 

Elementer av en gitar. 

  

Forteller 

For det er en gitar Picasso har malt her.  Men en gitar som er brettet ut, der du ser den forfra, fra baksiden, fra innsiden, langt unna og nært, alt på en gang.  

 

(gitar-tone) 

 

For Picasso ville ikke male bare det vi ser, han ville gjøre det usynlige synlig. 

  

Øystein Ustvedt

Han brukte ofte assosiasjon til parfyme. Det der atmosfære, det som hele tiden flyter forbi, det å fange det som ikke lar seg fange.  

 

Forteller 

Som klangen fra en gitar. 

 

(gitar-tone)