Selvportrett

Forteller:

I løpet av et langt kunstnerliv skal han komme til å male rundt seksti selvportretter i alle livsstadier: som ung mann med tiden foran seg, til eldre med livet som et avsluttet kapittel, men her fyller Edvard Munch 23 år og får oppleve sitt gjennombrudd med maleriet Det syke barn.

Munch er ved begynnelsen av en stor karriere.

Wenche Volle:

Selvportrett er jo en sjanger der kunstnerne kan granske seg selv, dramatisere seg selv, iscenesette seg selv i rollen som kunstner,

Forteller:

Sier Seniorkurator ved Nasjonalmuseet, Wenche Volle.

Wenche Volle:

Kunstneren henvender seg direkte til oss, og det gjør jo Munch her.

Ansiktet trer frem fra mørket.

Akkurat som han trer frem som en kunstner som vi skal legge merke til,

og flere har jo bemerket at han ser selvsikker ut, kanskje til og med litt arrogant.

Samtidig er det jo noe følsomt og nakent ved fremstillingen, måten han kommer tett på, og så dette røde i munnen og røde i øynene og alle disse sporene, i overflaten i huden.

Munch har jo all grunn til å være fornøyd med seg selv og være selvsikker på dette tidspunktet. Han har vært representert på høstutstillingen, han vært på verdensutstillingen i Antwerpen, han har fått sitt første stipend, han har vært på reise til Paris for første gang, men samtidig, han har jo opplevd mye, han har opplevd dødsfall i familien, han har opplevd å bli ulykkelig forelsket, og han har kjempet for å få lov til å bli kunstner da, til å velge det som en livsvei.

Og kanskje skuler han litt sånn i sideblikket hans: «Hallo, jeg er opphavsmannen til Det syke barn.»

Han vet at han har noe stort.