Barnemordersken

En kvinne står alene i et fjøs. Hun ser fjern og fortvilet ut, sørgende over det lille barnet som ligger dødt på gulvet. 
 

Historien forteller at det hadde skjedd et barnedrap på Gausdal prestegård, nær Lillehammer, og moren sto anklaget.   

Eyolf Soot tilhørte den første generasjonen med kunstnere som levde og arbeidet på Lillehammer, og verkene hans fikk stor oppmerksomhet i samtida. Et av disse var maleriet «Barnemordersken».  

Da maleriet ble vist på utstilling i Kristiana i 1895 bidro det til den offentlige debatten, en debatt som senere førte til endringer i barns rettigheter, arvelover og det offentliges ansvar for enkeltmennesker.  

 
På denne tiden var det skamfullt å føde barn utenfor ekteskap, og det kunne få store konsekvenser både for mor og barn: 

Moren mistet ofte sin mulighet til å arbeide, noe som gjorde det vanskelig for ho/henne å ha ansvar for barnet. Barnet ble regnet som «uekte», og hadde ingen rett på økonomisk støtte fra sin far.  

Med dette motivet adresserer Soot et problem i en tid da ugifte kvinner fødte i hemmelighet, eller i ekstreme tilfeller tok livet av egne barn etter fødsel.   

I avisartikler fra 1880-årene kunne man lese om flere kvinner som ble tiltalt og dømt til straffearbeid for ugjerningen.    

Med maleriet «Barnemordersken» skapte Eyolf Soot en debatt som førte til endring. Han regnet det selv som et av sine beste verk.  

 
I dag kan vi kanskje si at det også var et viktig verk for hans tid og at verket setter søkelys på et tema som fortsatt kan være aktuelt noen steder i verden.