Forteller
Holger Koefoed er kunsthistoriker og har forfattet flere bøker om Lars Hertervig.
Han forteller at den unge begavede Hertervig fikk påspandert kunststudier i Düsseldorf, men at han var annerledes, også fordi han kom fra en fattig familie.
Holger Koefoed
Og det tror jeg var et problem i Düsseldorf, altså at han var liksom en annen sosial status enn de andre borgersønnene som var der. Selvsikre og vellykka på andre måter. Men han malte liksom buksene av dem, da.
Forteller
Helt frem til hans psykiske helse tvang ham til å avbryte studiene og vende hjem til et liv som isolert kunstner.
Hjemme i Stavanger malte han “Sommerlandskap i Tordenvær”
Holger Koefoed
Og det kan du kanskje se i bildet her, at det er en veldig dramatikk i bildet med uværet som kommer, og hva det skjer med farger og dyr og mennesker i den anledning. Også denne trestammen som står opp som en slags hånd mot det lyseste punktet i himmelen.
Forteller
Lyset er en nøkkel.
Koefoed har sett på hvordan familiens tilknytning til kvekerne, en religiøs minoritet som var opptatt av nøysomhet, kallet og det indre lys, virker inn på kunsten hans.
Holger Koefoed
Altså for en kveker så ville det å ha et kall som kunstner, det ville være ensbetydende med at det kallet er noe som er blitt en slags indre overensstemmelse mellom deg, altså ditt indre lys, og guddommen. Og et sånt kall var egentlig nokså hellig i det religiøse samfunnet han vokste opp i.
Forteller
Kvekerbevegelsens ideer kommer særlig til syne i bildet “Skogtjern”, sier Koefoed.
Holger Koefoed
Da får vi nettopp en annen type motsetning, nemlig mellom det urlandskapet, som er ganske melankolisk og tungt, men med disse skyene og skodden, altså som ser ut til å oppløse seg rett foran øynene våre. Det er nettopp det religiøse moment, at man tror på det åndelige, og ikke bare på motsetningene og dramatikken i landskapet. Så her skjer det viktige ting.
Forteller
Og så har du mesterverket “Borgøya”:
Holger Koefoed:
Borgøya-bildet er kanskje et av de som i ekstrem grad belyser hans religiøse dimensjon som landskapsmaler. Ved nettopp å vektlegge det som var viktig for kvekerne,og som han levde i nær kontakt med nærmest hele livet.
De la vekt på at et landskapsmaleri, det skulle ikke være realistisk. Det skulle ikke konkurrere med skaperen. Det var ikke noe poeng i. Men du skulle legge vekt på de åndelige dimensjonene i bildet, det vil si at det måtte være veldig personlig. Din oppfatning av landskapet, ikke noe korrekt fotografisk gjengivelse, og du måtte vektlegge lyset, himmelpartiet og refleksen av himmelen. Så nesten hele bildet er en slags lysende flate. Og skyene er også utrolig viktige, at landskapet så å si vokser frem av skyene. Og sett fra et kvekerstandpunkt og et religiøst standpunkt innen landskapsmaleriet, så er dette nettopp å vektlegge det åndelige og det var jo poenget med denne grenen innenfor det religiøse landsskapmaleri.