Made in China, been in Norway. Part 2 My Grandmother Drank from China

Anne Helen Mydland:

Da jeg var liten tok bestemor meg bort til skapet hvor det fine porselenet sto. Det var når vi skulle ha besøk, og så sa hun: «du vet Anne, dette er fra Kina». Og da skjønte jeg at kinaporselenet, det var spesielt.

Forteller:

Men det lille Anne Helen Mydland ikke kunne vite der hun sto med bestemoren sin, er at hun, mange år senere, skal knuse dette porselenet og grave det ned på andre siden av jorda.

Anne Helen Mydland:

Som barn så var jo dette kinaporselenet noe av det fineste og mest verdifulle vi hadde, men som voksen så lærte jeg jo at dette masseproduserte kinaporselenet fra slutten av 60-tallet, begynnelsen av 70-tallet, det var ikke verdt noen ting visstnok, det var faktisk et eksempel på dårlig smak.

Forteller:

Den voksne Anne Helen Mydland studerer arkeologi og keramikk og lærer om hvordan porselenet - det hvite gullet - ble en svært verdifull handelsvare som forandret verden.

Anne Helen Mydland:

Porselen som minnebærer og kulturbærer har fascinert meg siden jeg var liten. Dette materialet knuser, det er skjørt, men det er jo gjennom keramikken at vi faktisk definerer tusenårsgamle kulturer. Dette er det som overlever oss alle.

I 2004 reiste jeg til Jingdezhen i Kina invitert til å være med på 1000-årsjubileumet for produksjon av porselen i Kina. Og til det laget jeg et prosjekt hvor jeg knuste mitt familieporselen, lagde et nytt stempel “Made in China. Been in Norway. 2004” og tok dette med meg tilbake til Kina.

Der plasserte jeg ut disse bitene. Disse skårene går inn i jordsmonnet til Kina igjen, de kommer hjem, og hvem vet om nettopp disse skårene blir gravd ut om tusen år, og forteller sin historie.

Forteller:
Du kan allerede nå gå videre inn i historien ved å se nærmere på alle bildene og lese mer i de røde notatbøkene som henger på veggen.