Glassmaleri, Jomfruen og enhjørningen

Forteller:

I et frodig landskap sitter en knelende jomfru med armene rundt et engstelig dyr, en enhjørning. Ut av buskaset til høyre stormer en jeger fram.

Enhjørningen som søker jomfruens beskyttelse er som hentet ut av vår tids fantasylitteratur, en ridderroman om fabeldyr med horn i pannen og magiske krefter.

Gjennom årene har Emmanuel Vigelands glassmaleri blitt mørkere av skitt, av sot og fyring, av tiden. Så ble det demontert og restaurert. Gjenstandskonservator ved Nasjonalmuseet Maren Midtdal forteller:

Konservator Maren Midtdal:

Det vi gjorde, sammen med to teknikere, Elisabeth Sinnerud og Henning Grøtt fra Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider, var å rengjøre glassfelt for glassfelt med bomullspinner, med de-ionisert vann og aceton, så hundre år med smuss og sot er tatt vekk og tilbake så ser vi Emmanuel Vigelands originale farger.

Og særlig mot en ny lyssetting, så ser man plutselig at det eksploderer med farger!

Forteller:

Glassmaleriet ble bestilt til Kunstindustrimuseets direktørs fødselsdag og hang ferdig montert en julidag i 1923.

Konservator Maren Midtdal:

Det har hengt i trappa i kunstindustrimuseet i alle år, jeg har gått forbi det nesten hver dag, men det er noe helt annet når du har vært helt nær det og jobba med det over tid, lukta det, rensa det, sett at ting har kommet fram og blitt litt venn med det!

Plutselig er det bittesmå detaljer som man aldri har sett før det å nå få se det i riktig lys med riktige farger sånn som Vigeland ville at man skulle se det, det er jo et privilegium.

Akkurat som det er et privilegium, å hver eneste dag få lov å være nær kunsten, som konservator, på jobb.