N°8-1969 Grand horizon bleu

Skuespiller som Anne-Eva Bergman: 

«Et motiv jeg stadig vender tilbake til og som spiller en viktig rolle i mitt maleri er mine HORISONTER. I dette motivet ser jeg evighet, uendelighet og inn i det ukjente». 

Forteller: 

N°8-1969 Grand horizon bleu er et av Anna-Eva Bergmans mest oppsiktsvekkende og monumentale horisonter; det fremstiller et intenst blått hav, en himmel av sølv, adskilt av en lysende gul linje. 

Her arbeider hun med et rent fargefelt og en speilende flate, lysende og klar. Det store formatet inviterer nærmest til å la seg omsluttes av bildet. 

Horisontmotivet i Bergmans kunst tar form på 1960-tallet og følger henne resten av karrieren. Det første horisontmotivet malte hun i 1963 etter en reise til Carboneras i sørøstlige Spania. En horisont er også det siste motivet hun maler før hun dør i 1987 med tittelen Det siste lerretet.  

N°8-1969 Grand horizon bleu det ble vist for første gang på biennalen i São Paulo i 1969. Her var hun representert med 16 monumentale malerier.  

Horisonten, der hav og himmel eller jord og himmel møtes, inviterer til å undre seg over det som er bortenfor det synliges rekkevidde og med Bergmans ord «grensene for den menneskelige forstand som vi hele tiden ønsker å overskride». Horisontmotivet er forankret i kunsthistorien og var et populært motiv i romantikkens kunst. Det er et motiv som åpnet opp for undring, drømmer og spekulasjoner.  

Skuespiller som Anne-Eva Bergman: 

«Når jeg ser mine ferdige horisontverk så vekker de en form for lengsel i meg. Men en lengsel etter hva? Jeg vet ikke...»