Gul stue med møbler i Villa Stenersen.
Villa Stenersen.
Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli.

Villa Stenersen vakte oppsikt i sin samtid og regnes som et av arkitekten Arne Korsmos hovedverk. Huset ble bygget for å romme Stenersenfamilien på fire og deres enorme kunstsamling.

Villa Stenersen og hagen er fredet av Riksantikvaren, og restaureres gradvis. De siste årene er hagestuen, entreen og biblioteket tilbakeført til sine opprinnelige farger. Funkisen var ikke hvit!

Funkis med glass

Utformingen av huset tok hensyn til kunstsamlingen. I stuen, på arkitekttegningene kalt gallerisalen, består hele fasadeveggen av glass. Denne typen glass skulle skjerme kunsten for direkte sollys. Opprinnelig hang et utvalg malerier av Edvard Munch i stuen. Enkelte av disse ble laget spesielt for huset.

Den nye arkitekturen

Både villaen og hagen reflekterer den nye arkitekturens prinsipper på 1930-tallet. Den kjente sveitsisk-franske arkitekten, kunstneren og designeren, Le Corbusier, var et forbilde for Korsmo. Typisk for denne stilen er blant annet den åpne planløsningen, det flate taket, hvitpusset betong, en stor terrasse og synlig konstruksjon. Bærende søyler brukes aktivt, både inne og ute. I stuen er søylene sandsteinsfarget og veggen bak er turkis. Sammen med de store glassflatene endres fargene med dagslyset og skaper et konstant nærvær av og spill med himmelen og trærne utenfor.

”Når forståelse for funksjon, materiale og form blir et levende skjønnhetsideal hos de byggende mennesker, vil dette vise seg som et skjerpet krav til arkitektens kvalifikasjoner, og arkitekturen vil på nytt bli det levende og kunstnerisk sterke uttrykk for frodig livsglede og menneskelig tillit. Når man derfor står overfor en byggherre som yder en stor tillit, har han retten til å få det beste resultat.”

– Arne Korsmo i ”Vi selv og våre hjem” 2/1940

Internasjonale inspirasjonskilder

Korsmo tegnet flere lamper, møbler og faste innretninger i villaen, flere av dem er godt bevart og kan ses i villaen den dag i dag. Hans utenlandske inspirasjonskilder var blant annet villaer som Le Corbusiers Villa Savoye (1925) utenfor Paris og Mies van der Rohes Villa Tugendhat (1929) i Brno.

Statsministerbolig

Rolf E. Stenersen donerte villaen til staten i 1974 som statsministerbolig, men kun én statsminister, Odvar Norli, har bodd der. Gjennom årene har huset stort sett vært bebodd, selv om ingen flere statsministre takket ja til å flytte inn. Mest kjent av Villa Stenersen beboere er Karin og Thorvald Stoltenberg. I 2000 ble Villa Stenersen under Norsk Form etablert som et formidlingssenter for design og arkitektur og drev utleie for møter, seminarer og andre aktiviteter «i husets og Rolf E. Stenersens ånd».

Et åpent hus for publikum

Våren 2014 overtok Nasjonalmuseet det faglige ansvaret for formidlingen av husets arkitektur og design. Når du besøker villaen får du et innblikk i Stenersen-familiens liv, du får vite mer om hvordan huset ble et kulturelt møtested i etterkrigsårene, og hvordan Korsmo jobbet som formgiver og arkitekt. Her er det også arrangementer og periodevis forskjellige utstillinger.

Iconic Houses Network

Villa Stenersen og Gustav Vigelands leilighet i Vigeland-museet er de eneste norske boligene som er representert i det internasjonale nettverket Iconic Houses Network. Medlemsbyggene i organisasjonen er moderne hjem tegnet av betydningsfulle arkitekter, som også er åpne for publikum.