Norsk Arkitekturmuseums historie

Utstillingskataloger ble vanligvis utgitt i samarbeid med NALs tidsskrift Byggekunst. Museets viktigste publikasjon var årboka Arkitektur i Norge, ble utgitt fra 1988. Museets arkitekturkalender, som første gang ble utgitt i 1982, presenterte utvalgte tegninger fra egen eller eksterne samlinger.

I 1979 var NAM medstifter av International Confederation of Architectural Museums (ICAM), et internasjonalt nettverk av arkitekturmuseer- og arkiver. Gjennom ICAM har museet i alle år hatt et inspirerende samarbeid med søster-museer og samlinger i utlandet. Fra 1981 har NAM og senere Nasjonalmuseet vært sekretariat for Houens fonds diplom, den høyeste utmerkelsen i norsk arkitektur.

Kongens gate 4 og ny direktør

I 1993 flyttet Norsk Arkitekturmuseum inn i nye lokaler i Kongens gate 4, sammen med Norsk Form. Arkitekt Ulf Grønvold ble ansatt som ny direktør.

Arbeidet med samlingen foregikk i Kongens gate. Magasin ble innredet i et egnet lokale i Rådhusgata, i tilknytning til Riksantikvarens lokaler.

I første etasje i Kongens gate delte NAM utstillingslokaler med Norsk Form. I praksis ble dette løst ved å vise utstillinger annenhver gang. En stilltiende avtale mellom Norsk Arkitekturmuseum og Norsk Form var at NAM konsentrerte seg om arkitektur med «stor A», mens Norsk Form tok seg av dagliglivets arkitektur og design.
Åpningsutstillingen «Arkitektenes århundre» viste utvalgte prosjekter fra det 20. århundret og var en aktualisering av samlingen i kombinasjon med innlånte tegninger.

«Historiens Hus»

I 1997 åpnet basisutstillingen «Historiens Hus. Norsk arkitektur gjennom 1000 år».
Utstillingen ga museet en unik mulighet til å lage et fast tilbud til formidling av norsk arkitekturhistorie.

Her ble hovedverk i norsk arkitektur presentert. Gjennom tekster, modeller, tegninger og foto ble den arkitektoniske nasjonale og regionale utviklingen belyst i en større samfunnskontekst. Dette var museets største faglige og økonomiske løft til da, og ble en særegen formidlingsarena, besøkt av så vel skoleklasser som allmenheten og turister.

To storsatsninger i utlandet

i samarbeid med Utenriksdepartementet I 1997 ble Sverre Fehn invitert til å stille ut i den prestisjetunge basilikaen i Vicenza tegnet av Palladio. Utstillingen «Sverre Fehn – Architect» ble produsert på rekordtid. Utstillingen ble de kommende årene vist mange steder verden over.

I 2002, samme år som Biblioteket i Alexandria tegnet av Snøhetta åpnet, hadde utstillingen «The new Bibliotheca Alexandrina» sin første visning. Stedet var Institut du monde arabe i Paris, et museum og forskningssenter for arabisk kultur tegnet av Jean Novel

I 1991, på initiativ fra Norsk Arkitekturmuseum og Arkitekturmuseet i Stockholm, ble det for første gang arrangert en arkitekturutstilling i Den nordiske paviljongen i Venezia. Den viste arbeider av to arkitekter, Sverre Fehn fra Norge og Jan Gezelius fra Sverige. I 1996 kom Arkitekturbiennalen i Venezia i gang for fullt og fra 2000 har den funnet sted regelmessig. Siden 1996 har arkitekturmuseene i Finland, Sverige og Norge samarbeidet om utstillingene i Den nordiske paviljongen.

I 2003 deltok Norge for første gang på Arkitekturbiennalen i São Paulo. Utstillingen «Sverre Fehn – Architect» fikk den mest prominente plasseringen i den enorme hallen tegnet av Oscar Niemeyer og ble regnet som Biennalens høydepunkt. «Contemporary Norwegian Architecture 1995–2000» ble også vist.

Fra privat til offentlig stiftelse

Museets økonomi var stadig under press. Årlig bidro NAL med en grunnbevilgning, men til alle prosjekter måtte eksterne midler skaffes til veie. Helt fra opprettelsen var ambisjonen at museet skulle bli et offentlig anliggende. I 1989 fikk museet bevilgning over statsbudsjettet, og 1. januar 1998 ble det skilt ut fra NAL og etablert som en selvstendig stiftelse. Den skiftet etter hvert navn til Arkitekturmuseet og fikk status som et nasjonalt museum for byggekunst. Museets styre har bestått av dyktige og innflytelsesrike fagpersoner fra flere deler av landet. Riksantikvaren hadde fast plass i styret.

I 2003 ble Arkitekturmuseet en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, som ledd i den statlige reformen av de kunst- og kulturhistoriske museene. Forut for denne store organisatoriske endringen, arbeidet styret og ledelsen i Arkitekturmuseet for en egen museumsbygning, innredet for formålet.

Til 200-års jubileet for arkitektens fødsel i 2001, ble Grosch-medaljen opprettet. Ved siden av Linstow, slottsarkitekten, var Christian Heinrich Grosch den ledende arkitekten som virket i Norge i første del av 1800-tallet. Den første tildelingen av Groschmedaljen gikk til Norges ledende samtidsarkitekt, Sverre Fehn.
Samtidig ble utstillingen «Christian H. Grosch 1801– 1865. Arkitekten som gav form til det nye Norge» vist.

Bankplassen 3

Museet hadde behov for større og mer hensiktsmessige lokaler og lanserte Bankplassen 3. Planene vakte liten entusiasme hos Kulturdepartementet, ettersom det ville innebære et stort økonomisk løft og forstyrre Museumsreformens intensjoner om å samlokalisere fire statlige museer, deriblant Arkitekturmuseet på Tullinløkka. Konstellasjonen «Grosch og Fehn» var likevel et symbolmettet, salgbart grep som fikk bred oppslutning i media. Finansmannen Jens Ulltveit-Moe beseglet planene ved å donere 37,5 millioner kroner til et tilbygg: «Ulltveit-Moe paviljongen».

I 2008 flyttet Arkitekturturmuseet inn i den eldste av Norges banks filialer, tegnet av Grosch, ferdigstilt i 1830. Sverre Fehn tegnet den nye utstillingspaviljongen og sto for restaureringen sammen med Riksantikvaren. Bygningen fikk navnet Nasjonalmuseet – Arkitektur.