Drakt og dans
«Drakt og dans. Bydrakten i Norge gjennem to hundre år» var en storstilt draktparade holdt mellom 10. og 27. november 1933.
Draktparaden var i regi av Kunstindustrimuseet i Oslo, og etter idé av museumsdirektør Thor B. Kielland. Den ble dels igangsatt for å kartlegge hva som fantes av historiske drakter og draktportretter i Norge, ikke bare hos ulike museer, men også hos privatpersoner, teatre og antikvitetshandlere. Dels var også målet å sette fokus på skredderkunst og på bydrakt, for på sikt å jobbe mot en publikasjon. Forut hadde museet hatt stort fokus på tekstiler, men da i form av vevnader, broderier og tekstile teknikker. Nå kom mote og skredderkunst i fokus som fag.
Det kan være misvisende å kalle arrangementet for «draktparaden». Det indikerer at det var en isolert hendelse. Sannheten er snarere at det i perioden 10. til 19 november ble avholdt ulike draktrelaterte arrangementer, i form av utstillinger, soareer, parader, tesalong, lotteri og konserter på Kunstindustrimuseet i Oslo, og med en «best of»-reprise av draktparadene på Casino i Oslo den 23. og 27. november. Det ble også laget en iscenesatt høydepunkt-film på ca. 30 minutter.
I OK-årbok 1933-35 beskrives hendelsesforløpet: 6. november ble museet stengt for besøkende – en ren nødvendighet, idet drakter fylte alle etasjer og rom. 10. november 1933 åpnet selve arrangementet. 20:30 spilte to treblåsere, og paradens første avdeling med fokus på 1720–1770 foretok en polonese gjennom hele museet, før det endte i storsalen. Her ventet kronprinsparet og museumsdirektør Kielland, og draktene ble presentert av direktøren. Deretter var det historisk danseoppvisning, foredrag ved dr. Grevenor, og til avslutning en barnegavott.
Draktparaden og draktene ble grundig dokumentert
Ifølge årboken skal åpningen av Draktparaden ha blitt filmet og i 1975 ble det anskaffet en 16 mm kopi av denne filmen. Den er nå digitalisert og blir vist i sin helhet i bibliotekets utstillingsrom.
Etter paraden ble hver innlånt gjenstand fotografert, kartotekført og konservert. En fin andel ble gitt i gave til museet, andre ble tilbakelevert til sine respektive eiere. Totalt 1200 gjenstander ble lånt inn (mot forventet 300), og arbeidet tok rundt regnet et halvt år fra begynnelse til slutt.
I tillegg var det en klar idé om å gjenskape en tidsånd. Hver mannekeng ble derfor utstyrt med tidsriktig parykk eller hårfrisyre, og med smykker, sko, strømper, halsbind, belter og annet som typisk ville vært brukt til drakten. I tillegg skulle fortidens «bevegelsesrytme» gjenskapes, via tidsriktig musikk, dans og gange.
«Draktparaden i 1933"» var derfor mer et forskningsprosjekt og en større iscenesettelse enn én enkelt parade, og målet var å kartlegge historisk drakt i Norge. Kartotekkortene skrevet på de innlånte og donerte draktene oppbevares i dag til arkivet til Nasjonalmuseet.
Nasjonalmuseets arkiver fra Kunstindustrimuseet inneholder også klippbøker med avisklipp som omtaler Kunstindustrimuseets virksomhet helt siden opprettelsen av museet i 1876 og fram til sammenslåingen i 2003. Disse gir en fin innsikt i hvordan samtiden oppfattet og omtalte det som skjedde ved Kunstindustrimuseet. Draktparaden fikk mye omtale i norsk presse, og vi viser noen smakebiter.
Tekst: Janne Arnesen
