Dokumentasjonsarkivet inneholder blant annet skissebøker etter Grete Prytz Kittelsen.
Dokumentasjonsarkivet inneholder blant annet skissebøker etter Grete Prytz Kittelsen.
Foto: Nasjonalmuseet / Frode Larsen

Dokumentasjon av kunstinstitusjoners historikk og kunstnerarkiver er noe av det du kan finne i samlingene.

Praktisk informasjon for besøkende til arkivet

Besøksadresse: Dronning Mauds gate 2.

Ved besøk

Når du kommer til Nasjonalmuseets bibliotek og arkiv henvender du deg i bibliotekskranken. Yttertøy og vesker må henges i gjestegarderoben, der er det låsbare skap. Du kan ta med deg pc og nødvendige papirer inn på lesesalen. Bibliotekaren vil vise deg til studierommet der forhåndsbestilt materiale er lagt frem.

Bestilling av arkivmateriale

Arkivmateriale er tilgjengelig etter avtale og må forhåndsbestilles sammen med reservering av studierom.

Du kan søke etter arkivmateriale gjennom Arkivportalen. For å bestille materiale send en hendvendelse til dokumentasjonsarkivet@nasjonalmuseet.no

Til samme e-postadresse kan du reservere studierom, og rette spørsmål knyttet til arkivmateriale og bestillingen. Studierommet er tilgjengelig i bibliotekets åpningstid (10-18 mandag, tirsdag, torsdag fredag og 10-20 onsdag).

Du må beregne opp til 5 virkedagers svartid på din henvendelse. 

Reglement for bruk av arkivmateriale

Før du ser på arkivmateriale må du bli kjent med reglementet. Det kan du lese her. Husk at du håndterer unikt originalmateriale så reglementet nøye og utvis forsiktighet.

Når du er ferdig for dagen signerer du utleveringsskjema, kontakter bibliotekarene i skranken og signerer besøksprotokoll. Du kan reservere materialet i inntil 7 virkedager.

Kopiering

Bruk av eget digitalt kamera er tillatt, ellers vil kopiering av arkivmateriale bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. I tilfelle kopiering/skanning kan dette gjøres på kopirommet ved siden av bibliotekskranken. Husk at hele boksen alltid må følge materialet som skal kopieres/skannes, ikke kun aktuelle mapper/enkeltdokumenter.

Besøkende er selv ansvarlig for å klarere opphavsretten for eventuelt videre bruk og publisering av kopiert materiale, samt overholde lovverk knyttet til gjengivelse og publisering av materiale med sensitivt innhold (personvernlovgivingen). Kopier av klausulert materiale vurderes særskilt.

Utlån

Søknadsfristen for utlån fra dokumentasjonsarkivet til utstillinger i Norge er senest 4 måneder før utstillingsåpning.

Søknadene vurderes ut fra visningsstedets klima og sikkerhet, dokumentenes tilstand, utstillingskonseptet og beregnet ressursbruk.

Låntaker er ansvarlig for alle kostnader i forbindelse med lånet, som forsikring og transport. I noen tilfeller kan det bli aktuelt å fakturere for konservering og administrative kostnader.

Søknad om lån sendes til dokumentasjonsarkivet@nasjonalmuseet.no.

Om samlingene

Arkivsamlingene inneholder et omfattende dokumentasjons- og forskningsmateriale av stor kunst- og kulturhistorisk betydning.

Materialet har variert innhold, form og omfang, og kan bestå av brev, foto, tegninger, notater, dagbøker, manuskripter, møtebøker, journaler, kopibøker og regnskap.

Arkivene etter Nasjonalmuseets tidligere selvstendige institusjoner: Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst, Norsk Arkitekturmuseum og Riksutstillinger utgjør hovedtyngden av materialet. Samlingene dokumenterer institusjonenes historie og virksomhet – som utstillinger, kunstinnkjøp, tilsettinger, byggeprosjekter, regnskap, kunstformidling, inn- og utlån.

I 2022 ble Nasjonalgalleriets arkiv i sin helhet tatt opp som en del av Norges Dokumentarv: Nasjonalgalleriets arkiv og historie – Nasjonalmuseet.

Arkivsamlingene inneholder også en rekke privatarkiv etter kunstnere, designere, forskere, samlere, kommersielle virksomheter, organisasjoner, lag og foreninger knyttet til kunst- og designfeltet. Privatarkiv etter arkitekter/arkitektkontor er tilgjengelig på forespørsel i Nasjonalmuseet – Arkitekturs studiesal. 

Dokumentasjonsarkivet består videre av et omfattende kildemateriale over norske enkeltkunstnere, der grunnlagsmaterialet til Norsk Kunstnerleksikon utgjør hovedvekten, samt dokumentasjon over verk i egen samling. Grunnlagsmateriale over arkitekter ble tidligere skilt ut og lagt til Riksantikvaren.